NRK Meny
Normal

Nå skal kroppen kartlegges

Målet med Human Cell Atlas-prosjektet er å få oversikt over alle cellene i menneskekroppen.

Illustration of a nerve cell

En nervecelle er ikke bare en nervecelle - Human Cell Atlas-prosjektet vil prøve å kartlegge hver eneste celles egenskaper.

Foto: colourbox

Kroppen vår er bygd opp av celler – veldig mange celler. Ei grovinndeling, i muskelceller, hjerteceller, hjerneceller og så videre, vil gi omtrent 200 forskjellige celletyper. Disse kan deles inn i undergrupper, som igjen kan deles inn i nye undergrupper.

Det totale antallet celler i en menneskekropp ble i en rapport publisert i Annals of Human Biology estimert til å være omtrent 37 billioner. Å kartlegge alle er altså et ambisiøst prosjekt, men det er akkurat det folka bak Human Cell Atlas har som mål.

– Ny teknologi har vist oss at det finnes massevis av celletyper og celletilstander vi ikke vet noe som helst om. Human Cell Atlas handler om å oppdage det vi ikke vet, sier Sarah Teichmann ved Sanger Institute til Guardian.

Teichmann var en av forskerne som presenterte atlasplanene i London i forrige uke. Planen er at Human Cell Atlas skal være et internasjonalt prosjekt der forskere ved laboratorier over hele verden kartlegger kroppen, organ for organ, celle for celle.

Aviv Regev ved MIT, en annen av initiativtakerene, sier at det er viktig for oss å vite hva vi er lagd av.

– Det vil øke både vår vitenskapelige forståelse og evne til å diagnostisere, monitorere og kurere sykdom.

Prosjektet har blitt lovt pengestøtte fra Chan-Zuckerberg Initiative, Priscilla Chan og Mark Zuckerbergs nyoppstarta foretak som har som mål å "kurere, forhindre og takle all sykdom før århundrets utløp".

Først umulig, så åpenbart

Sigrid B. Thoresen byline

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie Thoresen.

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie Thoresen har trua på prosjektet:

– Detaljkunnskap om celletyper vil blant annet kunne gi bedre diagnostikk og medisinsk behandling gjennom kartlegging av cellespesifikke sykdomsmarkører. Samtidig kan vi lære mer om hvordan medisiner virker på cellenivå, og hvorfor de innimellom ikke virker eller gir bivirkninger.

Hun presiserer at prosjektet er omfattende og vil ta tid, men at den teknologiske utviklinga, med tilhørende forbedringer i metoder for kunnskapsinnhenting, går fort.

Teichmann er forberedt på å bli kalt overambisiøs, men tror kritikere uansett vil forandre mening:

– Først vil folk si at det er umulig, senere vil de si at det var åpenbart.