Kjøttbiter fra stamceller er ingrediensen i det som forskerne håper skal bli en fullgod hamburger.
Men selv om teknologien er til stede er det et stykke igjen til vi kan forvente storskalaproduksjon - prøverørsburgeren koster nemlig 250.000 euro - rundt to millioner norske kroner.
Fra gris til ku
Det er professor Mark Post og hans forskerteam ved Maastricht-universitetet i Nederland som nå vil gi begrepet "hjemmelaga hamburger" ny mening.
I fjor annonserte Post at de hadde lagd kjøtt ved hjelp av stamceller fra gris og et serum fra hestefoster. Nå har de gjort det samme med stamceller fra ku og serum fra kalver.
- Les:
– I oktober vil vi bevise at vi ved hjelp av stamceller kan lage et produkt som ser ut som, føles som, og forhåpentligvis smaker som kjøtt, sa Post til American Academy for the Advancement of Science på søndag.
Stamcellene plasseres i en buljong av næringsmidler og kufosterserum. Der blir de til muskelceller, og kan duplisere seg selv opp til 30 ganger.
3200 biter = én hamburger
For å lage én burger trenger de 3000 biter med hjemmedyrka muskelvev - hver bit er 3 centimeter lang, 1,5 centimenter bred, og en halv millimeter tykk. Disse tar det seks uker å lage.
I tillegg blandes det inn 200 biter med fettvev, produsert på samme måte som muskelvevet.
Foreløpig må vi klare oss med hamburgere. Biff krever tykkere kjøttbiter, noe som igjen krever kunstig tilførsel av blod, forklarer Post til Telegraph.
– Ikke noe gjennombrudd
Professor Stig Omholt er direktør for CIGENE (Centre for Integrative Genetics) ved UMB, og har jobba mye med alternativer til husdyrproduksjon.
Stig Omholt forteller at de har muligheten til å gjøre akkurat det samme i Norge - bare de får penger.
– Dette representerer ikke noe teknologisk gjennombrudd, det gjøres bare i større kvanta, forklarer Omholt til NRK.no.
Han forteller at de kunne gjort akkurat det samme med tilstrekkelige midler.
- Les:
– Post har fått penger fra en privat og anonym donor. Dermed har de hatt mulighet til å kjøpe inn flere instrumenter, noe som gjør at de kan produsere flere kjøttstykker samtidig.
Han presiserer at han uansett synes det som skjer er veldig spennende, og at det hjelper til å holde tanken om at dette går an levende i media.
Trenger penger
Omholt forteller at mye har skjedd siden han arrangerte den første workshopen som omhandla kultivering av kjøtt.
– Det er bredere aksept for at dette faktisk kan gjennomføres nå. Likevel er det viktig at dette ikke blir noen sovepute - for å nyttiggjøre kunnskapen trengs store ressurser.
- Les:
Han har bedt myndighetene om to millioner kroner over en treårsperiode - da tror han prosjektet skal være selvgående.
– Vi ble sendt over til landbruksdepartementet. Siden har vi ikke hørt noe mer.
– Kjøttproduksjon er et av de største problemene
Dyrerettighetsorganisasjonen NOAH er svært positive til forskninga på laboratoriedyrka kjøtt.
Siri Martinsen i NOAH er svært positiv til forsøkene på prøverørskjøtt.
Foto: Roald, Berit / SCANPIX– Målet med denne forskningen er jo å erstatte den industrien som kanskje har flest dyreliv på samvittigheten hvert år, sier NOAHs Siri Martinsen til NRK.no.
Hun påpeker at dette ikke bare handler om dyrs velferd, ifølge FNs klimapanel er dagens kjøttproduksjon høyst medskyldig i store miljøproblemer innen klimaproblematikk, arealproblematikk, vannproblematikk og tap av biodiversitet.
– Kjøttproduksjon er et av de største problemene for naturen, dyrene og oss selv.
NOAH fremmer vegetarisk forbruk, men ønsker samtidig laboratoriedyrka kjøtt velkommen. Martinsen synes heller ikke laboratoriedyrka kjøtt virker unaturlig sammenligna med kjøtt fra industrielt husdyrhold.
– Ta kylling som et eksempel - det er ingenting naturlig ved deres liv, og fysiologien deres er helt unaturlig. Dette synes de fleste merkelig nok det er helt greit å spise - på tross av både etiske dimensjoner og miljøproblematikk. Her må vi sortere begreper når det kommer til hva som er naturlig og ikke.
– Noen må vise framsynthet
FN tror etterspørselen etter kjøtt kommer til å dobles i løpet av de neste 40 åra. Omholt mener dette krever handling.
– Norge bør kjenne sin besøkelsestid. Vi må endre kjøttproduksjonsmønsteret på kloden - det er overhodet ikke for sent. Det har bare ikke vært nok velvilje fra myndighetene.
- Les:
Han tror at det utelukkende er et spørsmål om penger, og at det ikke handler om store summer.
– Det er trist at det ikke er større vilje - noen må vise framsynthet.
I første omgang kan et foreløpig ukjent smakspanel glede seg til å sette til livs verdens første labdyrka hamburger - tilberedt av kjendiskokk Heston Blumenthal - en gang i oktober.
