– Siden hjemmebrygging har blitt så populært måtte vi bare kaste oss på, sier professor ved Institutt for bioteknologi ved NTNU, Per Bruheim, til NRK.
Har eget mikrobryggeri
Professor ved Institutt for bioteknologi ved NTNU, Per Bruheim, forteller at de ved studiet har fokus på industriell bioteknologi og at ølbrygging helt klart kommer inn under den kategorien.
Foto: Roger Myren / NRKInteressen for norsk øl har aldri vært større, og NTNU har fulgt trenden ved å lage et eget mikrobryggeri i en lab på campus.
– Der foregår selve bryggingen, mens vi har to andre laber hvor vi analyserer og eksperimenterer, sier Bruheim.
Tilbudet er både for dem som vil bli bryggere eller for dem som rett og slett er interessert i øl.
– Vi har et samarbeid med Austmann bryggeri i Trondheim, slik at våre studenter kan analysere deres øl og dra dit for å lære mer om yrket. Vi håper også å få til samarbeid med flere bedrifter, sier Bruheim.
(Artikkelen fortsetter under bildet):
Hvis man først har en gammel, men god gjær, er det ikke noe vits i å kaste den. Ved hjelp av næring og oksygen kan gjæren dyrkes opp igjen i en reaktor. På denne måten kan den brukes flere ganger.
Foto: Roger Myren / NRKAnalyserer ølet vitenskapelig
Universitetet har laget laben med fokus på brygging i mindre skala.
– De store selskapene er selvdrivende, og har allerede godt skolerte bryggere. Derfor satser vi på dem som vil drive mikrobryggeri, sier Bruheim.
Ved laben har professorene god kompetanse i faget og kan dokumentere resultatet av ølet på en vitenskapelig måte.
– Her går det an å kjøre forsøk på en kontrollert måte. Vi kan etterprøve og verifisere ølet gjennom erfaringer vi har gjort oss tidligere, og ikke bare basert på smak og lukt, sier professor ved Institutt for bioteknologi ved NTNU, Olav Vadstein, til NRK.
(Artikkelen fortsetter under bildet):
Når ølet er ferdig brygget, må man selvfølgelig smake på det.
Foto: Roger Myren / NRKPopulært fag
Hos Institutt for bioteknologi har allerede flere studenter tatt det siste året med fokus på ølbrygging.
– Vi gir studentene oppgaver som er reelle for industrien, og lærer dem å analysere ølet. Det er det mange små bryggerier som sliter med i dag, sier Bruheim.
Ved NTNU har det ikke vært aktuelt å ha et helt studieløp på ølbrygging, fordi det krever minst 40 studenter i året.
– I andre land har de derimot det, men siden det er så populært så har vi i alle fall fått et eget fag i det. Også er jo vi som underviser glad i god øl, og det er ikke noe minus, sier han.
Se hele reportasjen om ølbrygging ved NTNU i Schrödingers katt
