Monsterbølge
Ifølge gjeldende teori skal ikke en slik monsterbølge kunne oppstå. Teorien har hatt full tillit i skipsindustrien, som bygger sine skip ut fra modeller som sier noe om hvor store de største bølgene kan bli. Dette settet med matematiske ligninger kalles "den lineære modellen". Også meteorologene bruker den til å beregne bølgehøyder. Mystiske forlis har blitt tilskrevet rustdannelse eller menneskelige feil. Men for 8 år siden hendte det noe som tvang forskermiljøene til å se nærmere på om de veletablerte teoriene holdt vann - bokstavelig talt.
Nyttårsbølgen som sjokkerte
1.januar 1995 brygget det opp til storm i Nordsjøen. Oljeplattformen Draupner lå 160 km fra land, og måleinstrumentene registrerte bølgehøyder på 12 meter. Da dukket det plutselig opp en bølge ut fra intet som var så høy og bratt at forskerne trodde at det var umulig. I teorien skulle den bare kunne oppstå en gang hvert 10.000 år. Nyttårsbølgen sjokkerte alle bølgespesialister. Hendelsen fikk fart i nye forskningsstudier som hadde som mål å finne ut hvor ofte disse monsterbølgene egentlig dukket opp. Dersom de viste seg å opptre hyppig, begynte man å ane en ny trussel mot offshore-installasjoner og skip.
Urovekkende resultater
En av dem som har brukt flere år på å undersøke hvor hyppig monsterbølgene kan opptre, er professor Julian Wolfram ved Heriot-Watt Universitetet i Edinburgh i Skottland.
Julian Wolfram
Ved hjelp av radar målte Wolfram hver eneste store bølge som traff plattformen i løpet av fire år. Da han sammenlignet størrelsen på disse bølgene med de andre bølgene som lå rundt, oppdaget han noe uventet. Den lineære modellen sier at høyden på hver bølge sammenlignet med bølgene på hver side, skulle ligge på en rett linje. Når gjennomsnittshøyden på bølgene var liten, stemte dette. Men Wolfram fant også bølger som lå over denne linjen. De største bølgene kom langt hyppigere enn det den lineære modellen forutsa. For shippingindustrien kunne Wolframs resultater bety en katastrofe.
Forklaring i Sør-Afrika?
Et arbeid ble satt igang for å forsøke å finne i hvilke havområder monsterbølgene opptrådte oftest. Rundt sørenden av Sør-Afrika går en viktig sjøvei der det transporteres millioner tonn gods hvert år.
Siden 1990 har 20 skip blitt ødelagt av bølger utenfor kysten av Sør-Afrika. Undersøkelser viste at alle ulykkesstedene lå langs den samme sterkehavstrømmen Aguhlastrømmen. En forskergruppe mente at i tilfeller der strømmen, som kommer nordfra, møtte sterk vind fra motsatt retning, kunne dette dette skape store problemer for skipene i området. Her lå forklaringen på gigantbølgene, mente forskerne, og alle skip fikk ordre om å holde seg borte fra disse farvannene, og heller velge andre ruter.
Nye uforklarlige forlis
Men i februar 2001 skjedde det noe i Sørishavet som ikke stemte med den nye forklaringen med havstrømmer. Cruisebåten Caledonian Star fikk problemer i Antarktis på tur ut av området. Mannskapet fikk melding om at et uvær var på gang, men ingen ble bekymret av den grunn. Skipet hadde ingen problemer med å mestre bølgehøydene på 12 meter. Men plutselig dukket det opp en bølge som var mer enn dobbelt så høy som de andre - en bølge som fortonet seg som et fjell av vann. Bølgen knuste de fleste instrumentene ombord, og med nød og neppe klare Caledonian Star å komme seg i havn. Kort tid etter ble det tyske cruiseskipet Bremen utsatt for en lignende monsterbølge i det samme farvannet. Også dette skipet klarte seg, men med store skader.
Kvantefysikken kommer til unnsetning
Nye satelittdata viste at monsterbølgene var langt mer hyppig enn man tidligere hadde trodd. Dette kom kvantefysikeren Al Osborne for øret.
Al Osborne
Han er professor ved Universitet i Torino i Italia. I Osbornes teoriverden er virkeligheten såkalt ikke-lineær. I kvantefysikkens verden kan objekter oppstå og forsvinne- og det hele styres av den spesielle Schrødinger-ligningen. I Osbornes teoriverden kunne noen bølger begynne å vokse ved å stjele energi fra 2,2 av de nærmeste bølgene. Men tanken på at virkelige bølger kunne oppføre seg på denne måten var helt hinsides. Professor Al Osborne fikk en helt spesiell opplevelse da han undersøkte en profil av bølgen som traff Draupnerriggen i 1995. Nyttårsbølgen så nøyaktig ut som en av hans teoretiske bølger.
En ny bølgetype trer inn i vitenskapen
Dersom Osborne har rett, finnes det en helt spesiell bølgetype ute på verdenshavene som er høyere og hyppigere enn forskerne hadde trodd var mulig. Og det er ikke bare størrelsen som gjør disse bølgene spesielt farlige, det er også formen på dem. Kraften fra disse bølgene er langt større enn det de fleste skip er konstruert for å tåle. Dette kan også bety at noen av de mystiske forsvinningene til havs nå har fått sin forklaring.
Av Kari Hustad.
Schrødingers katt, NRK1 Torsdag 27.februar 2003, Kl.19:30