Nye funn om populær hunderase: Mange tusen år eldre enn først antatt

Både opphav og alder overrasker forskerne.

Grønlandshund

URGAMMEL SLEKTSLINJE: Ifølge forskerne er det grønlandshunden som mest sannsynlig er den opprinnelige sledehunden.

Foto: Carsten Egevang / Qimmeq

For 9000 år siden, på den sibirske øya Zhokhov, levde et hardfør jegerfolk. De skal visstnok ha jakta isbjørn uten noe særlig til våpen, og levd under ekstremt kalde forhold.

Men disse arktiske folka er også kjent for noe helt annet. Forskere tror nemlig at på denne øya, 500 kilometer fra det russiske fastlandet, ble det for første gang i historien avlet hunder til et spesifikt formål. Nemlig sledekjøring.

Nå har en gruppe utenlandske forskere, tilknytta Naturhistorisk museum i Oslo, sett nærmere på den moderne sledehundens opprinnelse.

– Dette er interessant forskning. Den gir ny informasjon om både opphav og utviklinga av en viktig hunderase, sier Peter Savolainen til NRK.

Han er førsteamanuensis i evolusjonær genetikk ved KTH-Skolen for Bioteknologi i Sverige.

Funnene viser at opprinnelsen til sledehundene kan være langt eldre enn først antatt.

En urgammel forhistorie

Hunden har i lang tid vært en av menneskets nærmeste allierte. Enten det er som kjæledyr eller som brukshund.

Men fremdeles er forhistorien til de firbeinte et lite mysterium.

Forskergruppa med danske Mikkel Sinding i spissen, ville se nærmere på dette. I sin studie tok de utgangspunkt i øya Zhokhov på grunn av stedets historie.

– Vi kartla arvemassen til en 9.500 år gammel urhund fra øya, og fant ut at den er nært beslektet med moderne sledehunder. Det vil si at sledehundene har en urgammel slektslinje vi ikke kjente til, sier Sinding til NRK.

Han er forsker ved universitetet i København og førsteforfatter på studien.

Studien er publisert i tidsskriftet Science. Resultatene viser blant annet en ekstremt tidlig utvikling av flere hunderaser.

Utgraving på Zhokhov i Sibir. En gammel hundeskalle ble fundet.

GAMMEL HODESKALLE: Hodeskallen fra en hund funnet på den sibirske øya Zhokhov.

Foto: Elena Pavlova & Vladimir Pitulko

Mye til felles med «Zhokhov»

Ifølge forskerne er dette det eldste hundegenomet som noen gang er analysert.

Fram til nå har det vært vanlig å tro at den sibirske hunden, som har fått navnet Zhokhov etter hjemstedet, var en slags vakthund eller tamhund.

Men ifølge den nye studien har flere moderne sledehunder som Siberian Husky, Grønlandshund og Alaskan Malamute, det meste av sitt arvemateriale felles med urhunden.

Inntil nå har vi trodd at denne slekta var 2000–3000 år gammel, men det stemmer ikke. De har et felles opphav i Sibir som strekker seg 10.000 år tilbake i tid, forteller Sinding.

Grønlandshunder.

STOR OG STERK: Grønlandshunden er en utpreget brukshund med særskilte egenskaper som trekkhund og kløvhund. Den har imidlertid også vist seg som en god jakthund på sel og bjørn.

Foto: Carsten Egevang / Qimmeq

I slekt med 33.000 år gammel ulv

For å få en enda bedre forståelse av sledehundens opprinnelse har forskerne også studert arvematerialet til ti moderne grønlandshunder, samt en 33.000 år gammel sibirsk ulv.

Disse genomene har igjen blitt sammenligna med hunder og ulvers arvemateriale fra hele verden.

Det viser seg at de moderne sledehundene har mer til felles med hunden «Zhokhov» enn med andre hunder og ulver i verden.

Vi kan også se spor av den 33.000 år gamle ulven i genene til sledehundene, forteller hovedforfatteren.

Ifølge forskerne er det grønlandshunden som har mest til felles med den nesten 10.000 år gamle urhunden fra Sibir.

Dette kan bety at rasen er den mest originale sledehunden i verden.

Mikkel Sinding, forsker ved universitetet i København.

FORSKER: Mikkel Sinding er ansatt ved universitetet i København. På studien har han samarbeidet med kolleger fra Spania og Grønland.

Foto: Privat

Ulikt kosthold

En annen forskjell som skiller sledehundene fra andre hunder, er kostholdet. Ifølge forskerne har sledehunder et kosthold med mer fett og mindre sukkerholdig mat, sammenligna med andre raser.

Den fettrike dietten kan ligne litt på det isbjørn og folk i arktiske strøk spiser.

Mikkel Sinding forteller at de via genetikken ser at sledehundene har et godt utgangspunkt for forbedring av oksygenopptak. Dette stemmer godt overens med sledekjøring.

Alt dette er med på å understreke hvordan sledehunder og arktiske mennesker har levd sammen og tilpasset seg i over 9.500 år, sier han.

– Det vi er vitne til er i grunn en trist utvikling. Sledehunder har en tilbakegang over hele Arktis, der global oppvarming og mindre snø visker ut behovet. Denne studien viser hvor gammel og unik sledehund-tradisjonen er, sier Sinding til NRK.