NRK Meny
Normal

Milliarder mulig bebolige planeter

For første gang slår astronomer fast at planeter på Jordas størrelse er vanlige i beboelige soner rundt dvergstjerner i Melkeveien. Og det i flere titalls milliarder.
– Det gjør ideen om reiser til eksoplaneter litt mindre umulig, sier astrofysiker.

Solnedgang Gliese

Astronomer har beregnet at flere titalls milliarder steinplaneter kretser rundt lyssvake røde dvergstjerner i Melkeveien. Dette er en kunstnerisk framstilling av en solnedgang på superjorden Gliese 667 Cc, som også er en steinplanet. Den mest lyssterke stjernen på himmelen er den røde dvergen Gliese 667 C. Til høyre er Gliese 667 A og B.

Foto: European Southern Observatory (ESO)

Planetene befinner seg rundt lyssvake røde dvergstjerner. De internasjonale astronomene tror det finnes omtrent 100 slike steinplaneter i "nabolaget" til vår egen Sol, altså innen en radius av 30 lysår fra Sola.

Det er HARPS-spektografen til European Southern Observatory (ESO) som har oppdaget planetene. Ifølge Jan-Erik Ovaldsen, astronom og norsk ESO-kontakt, er HARPS en av verdens beste og mest effektive planetjegere.

Ovaldsen kaller denne beregningen av steinplaneter for unik.

At det burde eksistere rundt 100 slike steinplaneter i Solas umiddelbare nabolag, er nok et anslag som ville overrasket mange før 2000-tallet, sier han til NRK.no.

Ovaldsen forteller at man før 1995 ikke visste om planeter utenfor vårt eget solsystem i det hele tatt.

Planeter i titalls milliarder

En internasjonal forskergruppe har nettopp offentliggjort estimatet, og ESO varsler om det i en pressemelding.

Astrofysiker Sven Wedermeyer Böhm

På grunn av HARPS-studien er Sven Wedemeyer-Böhm mer optimistisk rundt det å reise til ekstrasolare planeter i en fjern framtid, fordi den viser at det finnes flere planeter i Solas umiddelbare nabolag enn tidligere antatt.

Foto: Universitetet i Oslo

– Våre observasjoner med HARPS viser at om lag 40 prosent av alle røde dvergstjerner har en superjord rundt seg i den beboelige sonen, hvor flytende vann kan eksistere på planetens overflate.

Det forteller Xavier Bonfils fra Observatorie de Sciences de l'Univers de Grenoble i Frankrike, lederen av astronomene bak HARPS-studien.

En superjord er en planet med en masse som er mellom en og ti ganger større enn Jordas.

– Fordi røde dverger er så vanlige – det finnes cirka 160 milliarder av dem i Melkeveien – blir den forbløffende konsekvensen av studien at det må finnes flere titalls milliarder av disse planetene bare i vår galakse, forteller Bonfils videre.

– Studien viser at det er mye mer sannsynlig å finne superjorder i den beboelige sonen rundt røde dverger enn man har trodd før.

– Det øker også muligheten for å finne en planet med gode betingelser for liv slik vi kjenner det, og som ikke er langt fra oss, sier Sven Wedemeyer-Böhm, forsker i astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Wedemeyer-Böhm syner det er bra å høre at det finnes så mange planeter i vårt kosmologiske nabolag.

– Det gjør ideen om reiser til eksoplaneter i framtiden litt mindre umulig, sier han.

Planeter i solsystemet

Her er noen av planetene i vårt eget solsystem, og nærmest er Jupiter. Massive planeter som Jupiter og Saturn er sjelden vare rundt røde dvergstjerner. HARPS-studien har vist at det derimot er svært vanlig med steinplaneter på cirka samme størrelse som Jorda rundt disse dvergstjernene.

Foto: Hermans Patrick.

Sjanser for liv

Ovaldsen sier at en form for liv på disse planetene absolutt er til stede.

– Sjansen må være betydelig fordi det bokstavelig talt finnes milliarder av slike planeter å ta av.

Wedemeyer-Böhm avfeier heller ikke mulighetene for liv her.

– Vi kan dessverre bare spekulere rundt dette, fordi liv avhenger av mange faktorer. Men er ting er sikker; betingelsene på en superjord i den beboelige sonen rundt en rød dvergstjerne kan være veldig forskjellige fra betingelsene på Jorda vår.

– Av det store antall planeter i den beboelige sonen rundt disse stjernene, finnes det sikkert flere med gode nok betingelser for liv. Man må også tenke på at livet på Jorda vår viser seg å være svært kreativt, sier han.

Ovaldsen viser til at det også legges andre begrensninger for liv på planeter rundt røde dverger.

– Røde dverger er kjent for å ha utbrudd, noe som kan komme til å bade planeter rundt i røntgenstråling og ultrafiolett lys, og dermed gjøre muligheten for liv mindre, sier Stéphane Udry fra Geneva Observatory, en av astronomene bak HARPS-studien.

Wedemeyer-Böhm forteller at slike utbrudd også finnes på vår egen Sol, men at de kan være tusen ganger så sterke på dvergstjerner.

– Det har nok konsekvenser for livet på en planet rundt en slik stjerne, men det er absolutt ikke sikkert. Det trengs videre forskning for å si noe om dette, forteller han.

Studerte utvalgte dvergstjerner

Hele 80 prosent av stjernene i galaksen vår Melkeveien er røde dvergstjerner.

Gjennom seks år har astronomene undersøkt 102 dvergstjerner på den sørlige himmelhalvkule med HARPS-instrumentet. Stjernene er nøye utvalgt.

Til sammen har teamet oppdaget ni superjorder rundt disse stjernene, som verden ikke tidligere har vært klar over.

Ovaldsen forteller at antall bekreftede eksoplaneter har økt stadig raskere i takt med forbedret observasjonsutstyr- og teknikker, og at vi i dag kjenner vi til 763 slike planeter.