Du kan ha mer til felles med vennene dine enn du tror

Vi mennesker velger ofte venner som har de samme interessene og verdiene som oss. Men det er ikke bare dette du og dine venner har til felles.

En ny studie utført av amerikanske forskere tyder på at vi også deler genetisk kode med vennene våre.

Studien er basert på data fra Framingham Heart Study – en pågående studie der flere tusen mennesker i byen Framingham sjekkes for risikofaktorer for hjertesykdommer.

De tilgjengelige DNA-dataene fra disse personene har lagt grunnlaget for studien som omtales i denne artikkelen.

– Tilsvarer firmenninger

Den omfattende genomanalysen av rundt 2000 mennesker skal ha funnet ut at vi har mer genetisk likhet med vennene våre, enn med fremmede personer i samme geografiske område.

– Ved å se på hele genomet finner vi at, i gjennomsnitt, vi er mer genetisk like våre venner. Vi har mer DNA til felles med personene vi velger som venner, enn med fremmede i samme område, sier James Fowler.

Sammen med Nicholas Christakis har han funnet ut at denne likheten tilsvarer det som ville vært firmenninger, dersom vennene faktisk hadde vært i familie.

• Les også: Keisersnitt kan påvirke gener

Likhet på 1 prosent

Funnene, som er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science, antyder at vi mennesker har en mekanisme som hjelper oss med å finne venner basert på genetisk likhet. Forskerne har imidlertid liten anelse om hvordan den mekanismen, som de omtaler som «mystisk», egentlig fungerer.

Likevel; studien avdekket et tydelig resultat, og forskerne har sine teorier.

Analysen viste at de som var nære venner hadde en genetisk likhet på rundt 1 prosent.

– Det høres kanskje ikke så mye ut for hvermannsen, men for oss som jobber med genetikk er dette et signifikant tall, sier medforfatter av studinen, Nicholas Christakis.

• Les også: Slik isolerer du ditt eige DNA på kjøkenbenken

Det genet som oftest var likt mellom venner, var et gen forbundet med en persons luktesans.

Og luktesansen kan få oss til å reise til ulike steder der det lukter godt, for eksempel en kafé. Der kan vi møte folk som har et ganske likt luktegen som oss selv, mener forskerne.

– Avgjørende at de ikke er i slekt

Resultatene bestod også etter å ha luket ut eventuelle fallgruver, slik som etnisitet og geografi. Dette var viktig for forskerne. For vil ikke personer innenfor et lite geografisk område ha større sannsynlighet for å være fjerne slektninger, uten å vite det? Og om de da er venner er det vel ikke så rart at de deler noe av den samme genetiske koden?

– Denne studien er avhengig av antagelsen om at man ser på tusenvis av mennesker som ikke er i slekt, sier Professor Evan Charney fra Duke University til BBC.

Fowler og Christakis skal ha gjort etterkontroller for å forsikre seg om at dette er gjort.

– Vi ekskluderte alle de som hadde et slektskap med hverandre. Vi ville ikke at noen skulle tro at vi lot folk som tilfeldigvis var venner med sine firmenninger, fremprovosere dette resultatet, sier Fowler.

– Kontroversielt tema

Studien møter likevel noe kritikk.

– Det er fascinerende at det ser ut til å være en underliggende biologi som foregår, men dette området er veldig kontroversielt og bevisene er fortsatt veldig svake, sier professor og genforsker, Dan Davis, til Telegraph.

Og legger til:

– Det er absolutt mulig at genetikk spiller en rolle i oppførsel når det gjelder valg vi tar. Vi ser det i dyr, men hos mennesker er det så mange andre faktorer som må tas med i betraktning, at disse funnene er mangelfulle.

Forskerne erkjenner at flere spørsmål fortsatt står ubesvart og at det trengs mer forskning til for å komme til bunns i disse spørsmålene.