NRK Meny
Normal

Menneskelig mikrobrikke kan revolusjonere dyreforsøksverden

Forskningen har i mange år vært avhengig av forsøksdyr for å teste ut produkter til menneskebruk. Nå utvikler forskerne ny teknologi som gjør det mulig å eksperimentere «direkte» på mennesker. Resultatet kan bli langt færre forsøksdyr, men ikke fjerne dem helt, tror ekspertene.

Et av selskapene som står bak utviklingen er det tyske selskapet Tissuse, som har laget en mikrobrikke som gjør det mulig å teste kjemikalier og medisiner på vev som etterlikner menneskelige organer, som for eksempel lunger og lever.

(Se eksempelvideo av mikrobrikken som utvikles av det tyske selskapet over).

Organene er produsert av menneskeceller, og plassert i en chip som simulerer de menneskelige organene i samspill.

Adrian Smith

– Den nye teknologien gir helt ny mulighet til å forske direkte på mennesket, sier Adrian Smith, som er tidligere forsker ved veterinærhøgskolen. Han driver i dag organisasjonen Norecopa, som jobber for at dyreforsøk skal være minst mulig belastende.

Foto: Norecopa

Ifølge firmaet er mikrobrikken per i dag i bruk ved 20 ulike forskningssteder, og kan erstatte en del dyreforsøk. Flere andre firmaer utvikler liknende produkter.

– En verdenssensasjon

– Dette er en verdenssensasjon, som gjør det mulig å kutte ut hele forsøksdyret og gå rett på mennesket, forklarer veterinær Adrian Smith.

Han har selv drevet med forsøksdyr, men er i dag sekretær for organisasjonen Norecopa, som sprer kunnskap om hvordan man kan redusere belastningen på forsøksdyr.

– Dette er en helt ny tanke. Å bruke forsøksdyr er jo en etisk omvei fordi man ikke kan teste direkte på mennesker. Med denne metoden kan man gå løs på mennesket med en gang, og bruke ekte menneskeceller til å se hvordan en kunstig lever eller lunge reagerer på ulike kjemikalier som sprøytes inn, forklarer Smith.

Han understreker at produktet ikke helt kan erstatte dyreforsøk per i dag:

– Vi klarer ikke å skru av dyreforsøk i morgen, men på enkelte områder, så kan et slikt produkt være en erstatning, og dermed stanse mye av det som er smertefulle forsøk, sier Smith.

– Kan ikke representere et menneske fullt ut

Postdoktorene Ioanna Sandvig og Axel Sandvig ved NTNU ble nylig tildelt Norecopas pris for sitt arbeid med å redusere og forbedre dyreforsøk.

I stedet for å ta livet av forsøksdyra tidlig i prosessen brukte de forskning på stamceller som gjorde det mulig å dyrke «kunstige hjerner».

Ioanna Sandvig

– Det er en stor fremgang at teknologien tillater at vi kan gjøre ting vi ikke kunne før. Jeg synes dette høres ut som en veldig bra mulighet til å redusere antallet dyr i dyreforsøk, sier forsker Ioanna Sandvig.

Foto: NTNU

Sandvig er i likhet med Smith veldig positiv til det nye produktet som gjør det mulig å teste «direkte» på mennesker.

– Det er en stor fremgang at teknologien tillater at vi kan gjøre ting vi ikke kunne før. Jeg synes dette høres ut som en veldig bra mulighet til å redusere antallet dyr i dyreforsøk, sier Ioanna Sandvig.

Samtidig peker hun på at mikrobrikken naturligvis også har visse begrensninger, men at hun ikke kan uttale seg sikkert om dette før hun selv har testet produktet.

– Selvfølgelig kan en slik mikrobrikke ikke representere et menneske fullt ut, men metoden virker såpass avansert at det kan være en attraktiv måte å bruke teknologien for å begrense antallet eksperimenter på dyr, sier hun.

– Ser du noen etisk betenkelighet ved å bruke menneskeceller til dette?

– Det kan være avhengig av hva man studerer, men all bruk av menneskeceller til forskning er høyregulert, og kan bare brukes i samsvar med EUs og norske regler, sier Sandvig.

Bioteknologirådet: – Fremskritt

Direktør for Bioteknologinemnda, Sissel Rogne

– Det kan brukes til å unngå å bruke forsøksdyr innledningsvis, men i den avgjørende fasen før produkter skal brukes på mennesker, så må man nok bruke forsøksdyr, sier Sissel Rogne som er direktør for Bioteknologirådet.

Foto: Bioteknologinemnda

Direktøren i Bioteknologrådet, Sissel Rogne, ser heller ingen ulemper med den nye teknologien:

– Nei, tvert imot er dette er et kjempebra fremskritt, som gjør at man forhåpentligvis ikke trenger å bruke forsøksdyr i innledningsfasen.

Genteknologen tror derimot ikke at mikrobrikken kan erstatte dyreforsøk helt.

– Det kan brukes til å unngå å bruke forsøksdyr innledningsvis, men i den avgjørende fasen før produkter skal brukes på mennesker, så må man nok bruke forsøksdyr, sier Rogne

Tar blodprøver istedenfor å smitte med sykdom

Anne Ramstad

Anne Ramstad driver selv med dyreforsøk. Hun sier de hele tida jobber med å kunne erstatte dyreforsøk med alternative metoder.

Foto: Veso

I Norge i fjor ble over 5,5 millioner dyr brukt til dyreforsøk i Norge. 5,4 millioner av disse var fisk, over 52.000 var pattedyr og i underkant av 5000 fugler.

Ifølge årsrapporten til Forsøksdyrutvalget skyldtes det enorme antallet fisk tre store feltforsøk med kliniske utprøvinger av legemidler til fisk i kommersielle oppdrettsanlegg.

Selskapet Veso Vikan, bruker i underkant av 100.000 fisk som forsøksdyr hvert år til å teste og utvikle fiskevaksiner. I tillegg gjør avlsselskapene forsøk der for å øke laksens motstandskraft mot sykdom.

– Vi er blant dem som har ligget høyt på antall forsøksdyr i mange år, fordi vi er en storskalafasilitet som er designet for å jobbe med smitteforsøk. Vi håndterer et høyt fiskeantall i ett og samme kar, sier Anne Ramstad, som er forsøksleder i Veso, og også medlem av Forsøksdyrutvalget.

Ramstad understreker at de følger strenge krav både med hensyn til forsøksdyr og utslipp av avløpsvann fra forsøk.

Dyr brukt i dyreforsøk i Norge 2013

Dyr brukt i dyreforsøk i 2013

Antall

Totalt

5 521 991

Fisk

5 458 434

Pattedyr

52 295

Fugler

4933

– Hundre tusen fisk er et stort antall. Hvorfor trenger dere så mange?

– Det har med statistisk sikkerhet på resultatene å gjøre. Hvis du bruker et mindre antall fisk, så vil du få et resultat som ikke er så sikkert, og som kan føre til at du må gjenta forsøket på nytt, svarer Ramstad.

– Jeg føler at vi er veldig bevisste på at dyra ikke skal lide unødvendig. Det skal også være en statistisk begrunnelse for valg av antall forsøksdyr. Vi vurderer også hele tida hvordan vi kan gjøre metodene bedre.

Hun peker på at selskapet er i ferd med å utvikle alternative metoder når det gjelder testing av fiskevaksiner. Istedenfor å smitte fisken med sykdom, så vaksinerer de dem, og tar en blodprøve isteden.

– Det jobbes hele tiden med å kunne erstatte smitteforsøk med alternative metoder, men noen typer tester vil du aldri kunne erstatte, sier Ramstad.

– Tror ikke dyreforsøk kan erstattes fullstendig

I stortingsmelding 12 om dyrevelferd i 2003, satt Landbruksdepartementet som mål at antall forsøksdyr skulle reduseres til et «minimum».

– Det er jo klart at det har de ikke lyktes med når tallene er som de er, men det handler også om å bevilge midler til å jobbe for å komme fram til alternative metoder til dyreforsøk, fordi det å utvikle nye metoder er veldig kostbart, sier Ramstad.

Hun peker på at Forskningsrådet for første gang har utlyst midler til å jobbe innenfor det alternative feltet å redusere, forbedre og erstatte dyreforsøk innenfor området fisk.

– Hva er muligheten for at vi kan erstatte dyreforsøk helt?

– Jeg har ikke noen tro på at vi kan erstatte dyreforsøk fullstendig, men at vi kan redusere bruken. Noen må lide for at alle de andre skal ha det bra, sier forsøkslederen.

Datasimulering og database

Flere alternative metoder er i anmarsj for å redusere bruken av forsøksdyr eller gjøre forsøkene mer skånsomme, forteller Adrian Smith i Norecopa.

Smith viser til eksempler som at datasimulering i stor grad brukes til undervisning, og at man leter etter alternative måter å måle effekten av fiskevaksiner, uten å måtte smitte fisken med sykdom.

– Jeg tror de som driver med forsøksdyr i Norge i dag er bevisste, og gjør sitt beste for at dyra skal ha det bra, men det kommer stadig ny kunnskap på banen som de må oppdatere seg på. I tillegg så koster det penger å utvikle alternative metoder, sier han.

Som et steg på veien har organisasjonen hans nettopp lansert en database kalt 3R Guide for forskere som driver med dyreforsøk. Der kan norske og utenlandske forskere få kunnskap om alternative metoder eller måter å redusere antall forsøksdyr eller gjøre eksperimentene mindre belastende for dyra.

– Vi har kommet langt, men det er et godt stykke igjen, sier Smith.

Antall forsøksdyr brukt i Norge, fordelt på art og forskningsområde

Art

Biologi, veterinær- og humanmedisin

Produkter og utstyr til bruk i human- og veterinærmedisin

Sykdomsdiagnostikk

Testing knyttet til toksikologi (gift) og sikkerhet

Undervisning og trening

Annet

Totalt

Totalt

2.624.884

2.760.332

7648

15.549

1085

112.493

5.521.991

Mus

34.454

3710

118

409

541

579

39.811

Rotte

9347

87

0

31

166

125

9756

Marsvin

36

422

0

0

0

0

458

Gullhamster

0

0

0

0

0

0

0

Andre gnagere

673

0

0

0

0

0

673

Kanin

7

19

0

0

30

0

56

Hund

7

0

0

0

0

0

7

Katt

0

0

0

0

0

0

0

Mink og rev

15

0

0

0

0

32

47

Hest og andre hovdyr

9

0

6

0

0

0

15

Gris

459

117

0

1

248

0

825

Storfe

12

0

0

0

0

0

12

Småfe

80

43

0

0

0

0

123

Rein

0

8

0

0

0

21

29

Andre klauvdyr

272

0

0

0

0

0

272

Andre pattedyr

176

0

0

17

0

18

211

Høns

304

274

0

0

0

483

1061

Vaktel

0

0

0

0

0

0

0

Andre fugler

3775

0

0

0

0

97

3872

Krypdyr

0

0

0

0

0

0

0

Amfibier

256

0

0

0

0

0

256

Laks

1.916.881

2.750.528

5760

8031

40

108.125

4.789.365

Andre laksefisk

14.731

1300

0

160

0

350

16.541

Torsk

624.991

0

0

0

60

2184

627.235

Andre marinefisk

8931

3824

1764

5206

0

180

19.905

Sebrafisk

1191

0

0

360

0

0

1551

Andre ferskvannsfisk

2837

0

0

1000

0

0

3837

Tifotkreps

5440

0

0

334

0

299

6073