NRK Meny
Normal

Mars-sonde krasjlandet – kan ha eksplodert

Landingsfartøyet Schiaparelli, som nådde fram til planeten Mars denne uken, krasjlandet og kan ha eksplodert, opplyser Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Dette er det andre europeiske forsøket på rad som har endt dårlig.

Schipparelli på marsoverflaten

Slik skulle det sett ut etter at fartøyet landet på Mars, nå tror man den har eksplodert.

Foto: ESA

ESA opplyser at sonden har krasjlandet og den kan ha eksplodert når den traff overflaten på «den røde planeten».

Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har offentliggjort bilder som viser en sort flekk i området hvor Schiaparelli skulle ha landet.

Bildene som NASA har tatt indikerer at Schiaparelli falt fra en høyde mellom 2000 og 4000 meter og eksploderte.

Ifølge ESA oppsto problemene i løpet av de siste 50 sekundene av nedstigningen gjennom planetens atmosfære.

Laster Twitter-innhold

– Den skulle sitte på overflaten av Mars og rapportere været akkurat nå, men det gjør den ikke. Landingsfartøyet må regnes som tapt, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Dermed ble den høyprofilerte Schiaparelli en trist kopi av Beagle 2 som forsvant på overflaten av vår naboplanet i 2003.

Så nå er stillingen: Mars 2, Europa 0.

Les også: ESA: Har mistet signalet fra Mars-lander

Manglet bare ett minutt

Det var onsdag ettermiddag at fartøyet skulle foreta den seks minutter lange nedstigningen til overflaten.

Bakkekontrollen på jorden fulgte den på veien ned, men mistet radiokontakten ett minutt før den etter planen skulle lande mykt.

I ettertid har den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA analysert informasjonen landingsfartøyet sendte opp til satellitter i bane rundt Mars, og har trukket noen konklusjoner.

– Fallskjermen ble koblet fra fartøyet for tidlig, opplyser Wahl.

Grafikk over Schiaparellis landing på Mars

Omtrent midt i denne sekvensen har sannsynligvis noe gått galt med landingsfartøyet, mye peker på at fallskjermen ble skadet.

Foto: Illustrasjon: Vidar Kvien / NRK

Etter at skjermen koblet seg fra, startet bremserakettene slik de skulle, men datastrømmen fra landeren stopper etter fire sekunder med rakettdrift.

– Om det betyr at den styrtet på overflaten etter fire sekunder, eller at noe annet skjedde, vet vi ikke nå, sier Wahl.

Vanskelig med fallskjermer

Fallskjermen ble utløst mens landingsfartøyet beveget seg fortere enn lydens hastighet. Dette utsetter skjermen for voldsomme krefter.

NASA har gjentatte ganger fått det til, senest i 2012 med Curiosity, men forsøkene de har gjennomført med litt større fallskjermer har gått dårlig.

Terje Wahl i Norsk Romsenter

Terje Wahl i Norsk Romsenter mener det likevel er grunn til å smile. Alle de vitenskapelige instrumentene som skal lete etter liv på Mars har kommet seg trygt i bane rundt planeten.

Foto: Norsk Romsenter

– Europeerne har gjennomført landing én gang før med fallskjerm, det var på Titan i 2004. Atmosfæren på Titan er helt annerledes, opplyser Wahl.

Landingen på saturnmånen Titan ble også gjennomført med hjelp av en liten pilotskjerm som bremset fartøyet Huygens ned betraktelig før hovedskjermen ble utløst.

Vil få svar

Informasjonen som er tilgjengelig nå, gjør det usikkert om fallskjermen ble skadet og at fartøyet derfor beveget seg for fort mot overflaten.

Terje Wahl mener et slikt scenario kan forklare hvorfor det bare finnes fire sekunder med rakettdrift.

– Den kan ha vært mye lavere enn planlagt da rakettmotorene ble koblet inn. Svar på dette kan vi få når data fra blant annet høydemålerne er ferdig analysert, sier Wahl

Likevel vellykket

Landeren Schiaparelli ble brakt til Mars ombord i den mye større farkosten Trace Gas Orbiter – TGO. Denne kom seg trygt inn i bane rundt Mars på ettermiddagen samme dag som landeren gikk tapt.

TGO og Schipparelli ved Mars

Øyeblikket da landingsfartøyet ble skilt vekk fra moderskipet TGO. Det er i satellitten instrumentene som skal analysere gassen metan befinner seg.

Foto: ESA

– Det aller meste har gått bra, mener Wahl.

Landeren skulle egentlig bare teste ut landingsteknologi, og ESA har fått mye ingeniørdata fra den testen, selv om eksperimentet ikke endte som planlagt.

– Vi har fått mye av den informasjonen vi var ute etter i forbindelse med landingen, og de viktige vitenskapelige instrumentene sitter i TGO, sier Wahl.