Dette forteller professor Jens Petter Nielsen (bildet) ved Universitetet i Tromsø. Han er redaktør for det første av de to bindene som vil komme ut til grunnlovsjubileet i 2014. Det er perioden fra 1814 og fram til i dag som historikerne skriver om.
Rett før han skulle begynne soningen av sin tuktusdom i 1855, skrev Marcus Thrane et brev til tsarens generalkonsul i Christiania. Han var da veldig deprimert, hadde søkt Kongen om benådning og nettopp fått avslag. Brevet har til nå ikke vært kjent av forskerne og det lyder slik:
"I hast, da jeg om en halv time skal transporters til mitt straffested og der således ikke bliver tid og anledning til videre korrespondanse om saken questiones, tillater jeg meg herved at fremsende min plan til en ny organisasjon av en orlogsflåte med anmodning om at tilstille den keiserlige russiske regjering samme. Den keiserlige russiske regjering bedes underrettet om at hvis den finner min plan aprobabel, jeg ingen egentlig betingelse for dens overdragelse setter, da jeg anser den velkjente keiserlige sjenerøsitet for garanti nok. Dog må det bemerkes at jeg har en politisk betingelse å fremsette før jeg overlater min plan til anvendelse."
Marcus Thrane
Hva slags plan det her er snakk om, vet vi ikke, sier Jens Petter Nielsen. Dette er nytt for historikerne og det var ei heller noen plan vedlagt dette brevet som han nå har kommet over. Det er imidlertid rimelig å knytte dette til russernes ønske om isfrie havner i nord. Det vil si på Finmarks-kysten.
-Det er rimelig å tolke dette som om Marcus Thrane prøvde å gjøre seg interessant for russerne, sier professor Nielsen som heller ikke vil utelukke at russerne så på denne henvendelsen fra Thrane som useriøs slik at den bare gikk rett i arkivet.
Det er heller ikke kjent hvilke hvilke politiske betingeleser Marcus Thrane i brevet sier han har. Jens Petter Nielsen er imidlertid ikke i tvil når han karakteriserer dette brevet som oppsiktsvekkende.
Det asymmetriske naboskap
er tittelen på dette bokprosjektet og det er den to hundre år lange perioden fra 1814 og fram til vårt kommende grunnlovsjubileum i 2014 som nå belyses på en ny og spennende måte. Perioden er, naturlig nok, delt ved den russiske revolusjon i 1917. Sven Hodsmark ved Institutt for forsvarstudier i Oslo er redaktør for del to.
Moderne historieskriving
-Dette er en måte å skrive historien på som vi nå ser brukt stadig oftere, sier professor Nielsen, og viser til Frankrike og Tyskland, som gjør det samme. Og da snakker vi kanskje om jobb som er hakket vanskeligere. De to landene har nemlig utkjempet tre kriger i i løpet av den samme tohundreårsperioden. På Nordkalotten har det jo til sammenlikning vært veldig fredelig.
