Derfor får mange hull i skjelettet ved beinmargskreft

En ny studie kan ha løst mysteriet som har skapt hodebry for forskerne i mange tiår.

Hodeskallen til ei 65 år gammel kvinne med beinmargskreft.

REGNDRÅPER: Hodeskallen til ei 65 år gammel kvinne med beinmargskreft er full av små hull.

Foto: Dr. Jennie Roberts

Hvert år får rundt 400 norske kvinner og menn den uhelbredelige sykdommen beinmargskreft, kalt myelomatose.

Mange av disse får ofte hull i selve skjelettet. Det fører til at kroppen blir skjør, og bare det å snu seg i senga kan føre til beinbrudd.

Hvorfor disse hullene oppstår har i flere tiår vært et mysterium for ekspertene. Men nå tror en gruppe norske og internasjonale forskere at de har funnet ei forklaring.

– Vi tror mangel på sukker kan være årsaken til at skjelettet blir spist opp, sier professor Therese Standal.

Hun jobber hos CEMIR ved NTNU, og er en av forskerne bak studien som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Blood.

– Dette er en meget interessant studie som forklarer en mekanisme vi har lurt på lenge, sier leder av Oslos myelomatosesenter, Fredrik Hellem Schjesvold.

Grådige storspisere

For å forstå hvordan hullene i skjelettet lages må vi starte med beinspisecellene og reparatørcellene.

Inne i kroppen vår er det en gjeng med celler som har som oppgave å spise bein. Hvert eneste år jafser de i seg rundt 10 prosent av beinmassen vår. Men heldigvis finnes det andre celler som strømmer til og bygger oss opp igjen, etter at storspiserne har vært der.

På en måte kan man si at cellene driver kontinuerlig oppussing av skjelettet vårt.

Men hos de med beinmargskreft har storspiserne blitt for mange og for sultne. De går rett og slett amok. Selv om reparatørcellene jobber overtid rekker de ikke å bygge opp alt det de grådige beinspiserne har ødelagt.

Dette er årsaken til at beinmargskreft kan føre til små og store hull i selve skjelettet.

Denne mekanismen er kjent for forskerne, men de har aldri skjønt hva det er som gjør at denne prosessen settes i gang.

– For å forstå dette må vi ta en titt langt inne i beinmargen, altså i de myke hulrommene som finnes inne i alle bein, sier Standal.

Hull i skjelettet i forbindelse med beinmargskreft

BEKKEN: Antistoffer som mangler sukker kan være årsaken til at beinspiserne blir grådige. Bare for å oppklare: Det er ikke snakk om det hvite sukkeret vi kjenner fra butikkhyllene.

Foto: radiopaedia.org

Glemmer sukkerpynten

Inne i disse hulrommene bor plasmacellene. Deres oppgave er å produsere antistoffer, kroppens soldater, som skal kjempe mot inntrengere som virus og bakterier.

Hos dem som har beinmargskreft er det plasmacellene som har utviklet seg til å bli kreftceller. Disse kreftcellene produserer altfor mye av en type antistoff.

Standal tenkte at hvis mennesker med beinmargskreft har for mye av antistoffet og for mange beinspiseceller, kan det jo henge sammen.

Forskerne samlet inn antistoffprøver fra beinmargskreftpasienter med og uten hullete skjelett. På labben dyrka de fram beinspiseceller.

– Beinspisecellene vi dyrka fram ble blanda med antistoffprøver fra pasienter med hullete skjelett. Da så vi at beinspisecellene økte i antall, sier Standal.

Altså må feilen ligge i selve antistoffene.

Ved å undersøke antistoffene nærmere fant de at mennesker med hullete skjelett mangla to sukkermolekyler i sine antistoffer. Sukkeret har betydning for hvordan antistoffet fungerer, og når noe mangler blir det krøll.

Produksjonen går så raskt at kreftcellene rett og slett glemmer å pynte antistoffene med nok sukker.

Immunglobuliner og sukker ved beinmargskreft

SUKKERMANGEL: Hos mennesker som ikke har beinmargskreft ser sukkeret ut som den gule illustrasjonen. Men hos de med beinmargskreft mangler sukkeret to deler, den røde og gule prikken (lilla figur).

Grafikk: Therese Standal / NTNU

For å teste teorien serverte de mus sukkervann som inneholdt byggesteiner til det sukkeret som manglet.

– Da så vi at beincellene ikke gikk amok. De spiste ikke mer bein enn at reperatørcellene klart å rydde opp.

Forskerne konkluderte derfor med at det må være det manglende sukkeret som fører til at mange pasienter med beinmargskreft får hullete skjelett.

Professor Therese Standal

MENNESKER: Standal har tro på at dette kan bli en del av behandlinga av pasienter med beinmargskreft.

Foto: Geir Mogen / NTNU

Mindre kreft

Standal håper at de kan teste sukkervannet på mennesker om fire-fem år.

– Når vi forstår denne mekanismen kan det potensielt bli mulig å forhindre skjelettnedbrytning, sier Fredrik Hellem Schjesvold.

Forskerne fant også en annen svært positiv bivirkning av sukkervannet.

– Vi ble veldig overraska over at musene som fikk sukkervann hadde mindre tumorvekst. Vi vet ikke hvorfor eller hvordan sukkervannet har påvirket tumorveksten, det forsker vi videre på. Men det var jo en veldig gunstig bieffekt! sier Standal.