Hopp til innhold

Månen krymper

Nyoppdaga klipper viser at månen har blitt mindre.

Månen
Foto: Linda Bjørgan / NRK

blind_thrust_fault_SS8_10C

Overskyvning - et fenomen som oppstår når måneskorpa presses sammen.

Foto: Arizona State University

Nye bilder fra NASA s romsonde Lunar Reconnaissance Orbiter indikerer at månen har krympa i det som kan kalles geologisk nær fortid.

Gammel måne - unge skrenter

De høyoppløselige bildene viser flere såkalte lobate scarps - lappeskrenter. Dette er overskyvning - forkastninger i måneskorpa.

Månen er rundt 4,5 milliarder år gammel, disse skrentene er langt yngre.

– Vi regner med at disse klippene, som kalles lobate scarps, ble danna for mindre enn en milliard år siden. De kan faktisk være så «unge» som hundre millioner år, sier Dr. Thomas Watters til Science 2.0

Han jobber ved Center for Earth and Planetary Syudies ved Smithsonians National Air and Space Museum, og er hovedforfatteren bak artikkelen som presenterer de nye funnene.

Månekrater

De små kraterne på månen har begrensa levetid, derfor kan forskerne beregne klippenes alder ut i fra kraterne rundt.

Foto: NASA/Goddard/Arizona State University/Smithsonian

Krymper som følge av nedkjøling

Da månen ble til, skjedde ikke det på fredelig vis. Et intenst bombardement av asteroider og meteorer gjorde månen glovarm. Etterhvert som tida gikk kjølna den, og forskerne har lenge visst at denne nedkjølingsprosessen også gjorde at den krympa.

Forskerne har også tidligere kjent til flere lobate scarps på månen, de ble oppdaga så tidlig som på 70-tallet. Disse lå alle nær månens ekvator.

De nyoppdaga klippene er derimot spredt utover hele månen, noe som indikerer at krympinga har forgått mye lenger enn forskerne tidligere har trodd, kanskje pågår den fortsatt.

– Relativt unge, globalt spredte overskyvninger tyder på at månens sammentrekning har foregått nylig, sannsynligvis på grunn av en indre nedkjøling. Sannsynligvis har månen blitt 100 meter mindre i radius i nyere geologisk historie, forteller Dr. Watters.

Månekrater

Dette er Turus-Littrow-dalen hvor vi finner Lee-Lincoln-overskyvninga. Pila viser plassen der Apollo 17 landa.

Foto: NASA/Goddard/Arizona State University/Smithsonian

Måneskjelv

Klippene er forholdsvis lave. Den høyeste er ikke mer enn ca. 100 meter, de fleste rager bare noen titalls meter over bakkenivå.

De har blitt danna ved at måneskorpa har slått sprekker, og at lagene på overflata har blitt skyvd over/under hverandre. Alt på grunn av nedkjølinga som har fått jordas eneste naturlige satelitt til å krympe.

Apollo 17 etterlot seg en seismograf på månen, og den har registrert flere måneskjelv. Selv om de fleste sannsynligvis har kommet som følge av meteorer, jordas gravitasjon og temperaturforskjellene på dag og natt, utelukker Watters ikke at noen kan ha vært en direkte konsekvens av krympinga.

Se Aldrin og Armstrong plante flagget på det de helt sikkert ikke visste var en krympende måne:

Video nsps_upload_2008_9_30_15_47_35_90.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.