16 000 lysår unna jorda har forskerne nå oppdaga en spesiell magnetisk stjerne - en
. Denne stjerna, som ligger i stjernehopen , har fått astronomer til å revurdere en del teorier knytta til dannelsen av .Grunnen til det er at den, i følge mange forskere, selv burde vært et sort hull.
- Les også:
Sukkerbit på en milliard tonn
Magnetarer er en spesiell type
som er omgitt av et ekstremt kraftig magnetfelt. Astronomer har regna seg fram til at stjerna på et tidspunkt må ha hatt en masse som var minst 40 ganger så stor som solas.– Stjerner som opprinnelig veier fra 8 til 40 ganger så mye som sola forårsaker en
-eksplosjon som blåser vekk store deler av stjernen, forteller Knut Jørgen Røed Ødegaard til NRK.no.- Les også:
Han forklarer at det som er igjen etter eksplosjonen kalles en nøytronstjerne, en stjernerest med meget spesielle fysiske egenskaper.
– Den er et par mil bred og kan snurre rundt seg selv mange ganger hvert sekund. En prøve av en nøytronstjerne på størrelse med en sukkerbit vil på jorda kunne veie opp i mot en milliard tonn.
Omdiskutert grense
Ødegaard forteller videre at stjerner som opprinnelig veier mer enn 40 ganger så mye som solen blir til sorte hull.
Men dette er omdiskutert. Ødegaard opplyser om at mange har ment at stjerner fra 25 ganger solas masse og oppover blir til sorte hull.
– Men denne oppdagelsen støtter de som har satt 40 ganger solmassen som grense.
Funnet av magnetarstjerna har altså gjort at forskerne må revurdere tankene sine om hvor massiv en stjerne må være før den blir til et sort hull.
Selv om den nyoppdaga magnetarstjerna på et eller annet tidspunkt var 40 ganger så massiv som sola, slanka den seg voldsomt før den eksploderte. Ødegaard sier at den sannsynligvis har mista masse til nabostjerna, og endt opp på rundt ti solmasser før den tok kvelden.
Viktig kunnskap for astrofysikere
Den nye stjerna, som ligger i stjernebildet
, spiller i følge Røed Ødegaard en stor rolle for astrofysikere verden over.– Kunnskapen den har gitt er viktig for å forstå hvordan sorte hull oppstår, og hvor mange sorte hull som finnes. Det sistnevnte har igjen betydning innenfor mange områder innefor astrofysikk, forteller Ødegaard og nevner
som et eksempel.- Se:
Sorte hull er ikke det letteste å forske på. De er områder av verdensrommet der tyngdekreftene er for voldsomme til at noe kan unnslippe - med mindre de beveger seg fortere enn lyset - noe ingenting kan, i følge Røed Ødegaard.
Han forklarer at de med sine gedigne tyngdekrefter kan suge til seg stoff fra omgivelsene, også hele stjerner.
– Et sort hull er stort sett et tomrom med et bittelite punkt i midten som inneholder alt som er sugd inn.