Bildet viser grenser mellom lysere terreng i høyden med det som ser ut til å være dreneringskanaler og mørkere områder lenger ned. Bildet er tatt fra en høyde på 8 kilometer (Foto: AP/ESA/NASA)
Det opplyste Den europeiske romfartsorganisasjonens (ESAs) sjef for Huygens-ekspedisjonen, Jean-Jacques Dordain, til nyhetsbyrået AFP lørdag. Ifølge Reuters skal sonden ha fortsatt å sende i minst to timer.
«Huygens» var i utgangspunktet ikke designet for å overleve mer enn 3 minutter på den dypfrosne kloden, der overflatetemperaturen ligger på rundt 180 minusgrader.
Lydopptak
I tillegg til vitenskapelige data fra sondens mange sensorer, har «Huygens» sendt tilbake rundt 350 bilder. En del flere av disse ble offentliggjort lørdag, i tillegg til lydopptak gjort med mikrofoner om bord i sonden mens den steg ned i Titans tette atmosfære.
Mikrofonene fanget opp brølet av sonden som bremser ned fra 18.000 kilometer i timen til en relativt myk landing.
Også lyden av ekkoet fra «Huygens’» radar ble lagt ut.
– Her kan en høre at intensitet og frekvens øker når den nærmer seg bakken og til slutt treffer, opplyser Pål Brekke ved Norsk Romsenter til NTB.
Pudding
Bildene viser en tåket, oransje verden, med mørke «isklumper» strødd utover noe som ligner et elveleie. Ifølge ESAs vitenskapsfolk skal grunnen ha en konsistens ikke ulik våt sand.
En av forskerne sammenlignet Titan-overflaten med fransk karamellpudding – crème brulee – med et tynt, sprøtt lag øverst og en myk konsistens under.
– Det er imidlertid neppe en sammenligning vi vil bruke i noen av våre rapporter, sier John Zarnecki til Reuters, forskeren som har hatt ansvaret for eksperimentene på Titan.
Elver?
Andre bilder tatt under nedstigningen viste tydelige, elvelignende spor i landskapet under skydekket.
– Det er nesten umulig å motstå å spekulere i om dette er dreneringskanaler, og at vi ser en kyst, sier professor Martin Tomasko ved Universitetet i Arizona.
– Du får følelsen av at dette var vått for ikke lenge siden.
Når «Huygens» fredag nådde fram til Saturn-månen Titan, hadde den vært mer enn sju år underveis, båret av moderfartøyet «Cassini». Planleggingen av ferden begynte for nær 25 år siden, og har vært et samarbeid mellom ESA og amerikanske NASA.