Lurte bloggere til å tro at frysetørret kål var nytt superprodukt

De siste årene har det vært mye prat om supermat – tørka matplanter i pulverform.

Men hvor super er egentlig supermat? Inneholder virkelig en teskje algepulver like mye næringsstoffer som en kilo grønnsaker? Det vil programmet Folkeopplysningen, som i september er tilbake med ny sesong, finne ut av.

Kraftig konsentrasjon

Programleder Andreas Wahl i Folkeopplysningen fikk med seg ernæringsprofessor Birger Svihus på å sette spirulina – en alge i pulverform som selges som supermat – opp mot god gammeldags kål.

Svihus fjerna vannet fra ti kilo kål, og frysetørra det som ble igjen. Resultatet ble et pulver som på de fleste næringsverdipunktene som ble målt kom bedre ut enn spirulina.

– Når du tar typisk en næringsrik grønnsak som kål og fjerner vannet, som utgjør omtrent 90 prosent, så får du en veldig kraftig konsentrasjon av næringsstoffene, forklarer Svihus til NRK.no.

Han mener at man kunne gjort noe tilsvarende med flere andre tradisjonelle matplanter og oppnådd omtrent samme resultat.

– Bedre hud

En gruppe bloggere som er opptatt av kosthold fikk teste det nye "superproduktet", som for anledningen fikk navnet Brassica – latinsk for kål.

De ble presentert for en oppkonstruert markedsføringspakke, men informasjonen de fikk om produktets egenskaper var sann.

SE REKLAMEFILMEN FOR DET FIKTIVE PRODUKTET HER:

Flere av bloggerne rapporterte om økt energinivå, og noen merka en såkalt detox-effekt.

– Jeg har tro på produktet ut fra den informasjonen jeg har fått om det, sier en av bloggerne.

– Jeg føler meg opplagt om morgenen, og merker at jeg har fått lit bedre hud, sier en annen.

SE REAKSJONENE FRA DA EKSPERIMENTET BLE AVSLØRT:

Den magiske pillen

Svihus er skeptisk til supermatindustrien, han påpeker at det som presenteres som pulvermat bare er tørka grønnsaker.

– Hvorfor kjøpe tørka grønnsaker når du kan kjøpe friske grønnsaker som i tillegg er godt og gir metthetsfølelse?

Han tror mange spekulerer i folks frykt for å ikke få i seg nok næringsstoffer når de har et normalt og variert kosthold.

– Alle drømmer om den magiske pillen. Det virker mer logisk at man skal bli frisk og sunn av å spise piller eller pulver. Det er folk som lever av denne misoppfatningen, denne frykten.

Han er ikke uenig i at enkeltpersoner kan få positiv effekt av spirulinapulver, særlig de som i utgangspunktet ikke får i seg nok grønnsaker.

Svihus presiserer likevel at grønnsaker ikke bare skal bidra med vitaminer og mineraler, men til en metthetsfølelse. Han advarer også mot at tilskuddet kan bli en sovepute som gjør at man slurver med resten av kostholdet.

– Grønnsaker i seg selv er supermat. Og den supermaten spises best i fersk og rå form.

– Tendensiøst og useriøst

John Opsahl, helse- og kostholdsrådgiver, grunnlegger av Supernature og forfatter av boka Supermat, er ikke imponert over Folkeopplysningens test, som han kaller tendensiøs.

– Det at placeboeffekten er reell er ikke noe å lure på. Og det å sette to ulike matplanter opp mot hverandre og antyde at det skal si noe om forholdet mellom 40.000 matplanter er useriøst, sier han til NRK.no.

Opsahl sier at man ikke kan begynne å analysere effekten av en kostholdsomlegging etter en uke eller to, han mener det i hvert fall bør gå et halvt år før man kan vektlegge forandringer.

– Man må komme gjennom den fasen der man lurer seg selv, ingen som er seriøst opptatt av kosthold vil bry seg særlig mye om hva som skjer etter et par uker.

Han er uansett skjønt enig med Svihus i at kål er en undervurdert matplante.

– Vi bør spise mer kål. Vi spiser generelt for lite frukt og grønt – i Norge spiser vi i snitt litt over 100 gram daglig, gjennomsnittet for Europa er på nesten 300 gram. Vi ligger langt etter andre vestlige land.

Savner åpenhet

Opsahl sier at kostholdet vår i stor grad er basert på kultur, men at globaliseringa som har gjort verdens 30-40.000 matplanter lettere tilgjengelig gjør at vi kan tenke nytt.

– Skulle ønske at vi var litt mer nysgjerrige og åpne, når man forsøker å latterliggjøre andre innfallsvinkler går man glipp av spennende diskusjoner rundt kosthold. Jeg forstår utgangspunktet, men synes det er gammeldags – verden går fremover.

Han innrømmer at han selv ikke er overbegeistra for selve begrepet supermat, og påpeker at det ikke er noen form for institusjon som setter grensene for hva som er supermat og hva som ikke er det.

– Supermat er vanlige grønnsaker, bær og frukt. Tommelfingerregelen for supermat er at det skal inneholde bredere næringsverdi kombinert med andre plantekjemikalier som hjelper kroppen.

Opsahl presiserer at det ikke er noen konflikt mellom supermat og andre matplanter.

– Jeg oppfordrer for eksempel til en vegansk dag i uken, det hjelper både miljø og kropp. Folk bør eksperimentere med kosten, bli kjent med hvordan kroppen fungerer, og finne fram til det kostholdet som passer.

– Vet jeg får det jeg trenger

Maiken Grønvold er sykepleierstudent og blogger, og var med i testgruppa som fikk prøve Brassica.

Hun forteller til NRK.no at hun har fortsatt med supermat, blant annet spirulina.

– Jeg synes det er veldig greit å starte dagen med det, da vet jeg at jeg får i meg det jeg trenger.

Grønvold sier at supermaten ikke er en erstatning for et normalt sunt kosthold, men at det kommer i tillegg.

– Jeg kunne sikkert bare spist en større mengde grønnsaker og frukt, men jeg synes det er en trygghet i å vite at jeg får alle næringsstoffene – heller litt for mye enn litt for lite.

Hun forklarer at supermat hjalp henne å komme i form etter at hun hadde kyssesyken.

– Supermat er nok litt hypa opp, og det kan godt være placeboeffekt med i bildet, men det har uansett hjulpet meg.