NRK Meny
Normal

2010: Her er det liv - 2014: Planeten finnes ikke

Astronomer jublet over planet i Gullhårbeltet, 20 lysår unna. Nå er funnet avvist som støy i maskineriet.

Gliese 581g

Slik forestilte en kunstner seg hvordan Gliese 581g kunne sett ut, dersom den fantes. Ny forskning påpeker med en viss grad av sikkerhet at planeten ikke finnes.

Foto: Zina Deretsky, National Science Foundation / Ap

Da verdenspressen i 2010 først ble kjent med eksoplaneten Gliese 581g, utbrøt en ekstatisk professor Steven Vogt at han kunne garantere liv på den nyoppdagede planeten.

– Personlig, med tanke på livets tilbøyelighet til å oppstå der det kan, vil jeg si at sjansene for at det er liv på denne planeten er hundre prosent. Det er nesten ingen tvil om det, sa Vogt den gangen. Det var da også hans forskergruppe som hadde funnet planeten.

Men en ny rapport, som torsdag ble sluppet i fagbladet Science, har funnet at planeten mest sannsynlig ikke eksisterer. Signalene som ble oppfattet og tolket som en ny planet, er ifølge rapporten prov på uventede hendelser i stjernens indre, skriver Science.

Må ta funn med en klype salt

Avstandene er store – stjernen Gliese 581 ligger om lag 20 lysår fra vårt eget solsystem – og det er svært vanskelig å få rene observasjoner av planeter.

Det er så vanskelig at astronomer heller tolker endringer i stjernenes oppførsel for å se om det er andre himmellegemer som påvirker stjernen.

Men iblant kan det være grunn til å ta sine funn med en klype salt, som Steven Vogt nå må se seg nødt til å gjøre.

Astronomer ved Penn State University forteller altså at de har oppdaget at det har vært aktivitet inni stjernen, og det er signalene herfra som er blitt tolket som planeter innenfor systemets «Gullhår»-sone.

Gliese 581 og Jorda

Gliese 581 befinner seg i den røde ringen. Bildet er framstilt i det åpne visualiseringsprogrammet Celestia.

Foto: Barney Holmes/Celestia

«Livløst» system likevel

Systemet har – foreløpig - tre andre planeter, men ingen av de andre ligger i dette beltet, som regnes som helt avgjørende for om en planet kan opprettholde livsformer slik vi kjenner dem.

Men hva gikk galt?

Astronomer søker etter eksoplaneter ved å måle endringer i stjernens strålespektrum. Dette spektrumet inneholder alle typer stråling som kommer fra stjernen, og det er ved å se ørsmå endringer i dette spekteret – med Dopplereffekten (se også faktaboks)– at man kan finne planeter. Man sier at stjernen er påvirket av andre himmellegemers tyngdekraft.

Men disse ørsmå endringene kan også utløses av andre fenomener. Som en solflekk, eller en annen hendelse som påvirker stjernens magnetiske egenskaper.

Fant feil ved eksisterende målinger

Suvrath Mahadevan, medforfatter på den nye rapporten, kommer med et lite stikk til Vogt, som oppdaget Gliese 581g.

– Når man leter etter planeter med liten masse, er det like viktig å se etter magnetiske hendelser i stjerna som å få de mest nøyaktige Dopplermålingene, sier han.

Den nye rapporten er ikke basert på nye observasjoner av Gliese 581, men på en mer nøysom gjennomgang av funnene som ligger til grunn for den første rapporten. Forskerne tok utgangspunkt i de eksisterende målingene, og de forsterket deler av denne strålingen som er mest sårbare for magnetisk påvirkning.

Slik fant de at tre av systemets planeter var ekte – men de to mest lovende forsvant. En klar indikasjon på at de ikke var annet enn støy i maskinen, og at de to planetene bare var magnetisk støy og rotasjon.

Det opprinnelige funnet var derimot ikke så lettbeint og lettvint som man skulle ha det til. NASA hadde bidratt til finansieringen av gruppa som fant Gliese 581c, og de presenterte selv funnet.

Fant svaret - og beklager

Mahadevan sier han er lei seg for å ha skuffet en hel verden med sine funn, men at den nye teknikken for å skille magnetisk støy fra reelle observasjoner kan bli viktigere i framtida.

– Selv om det er uheldig at to så lovende planeter ikke eksisterer, tror vi at vår metode vil lede til at flere lovende planeter vil bli funnet i framtida, sier han.

NRK.no fortalte tidligere denne uka om den fjerne «eksoplaneten» Gliese 832c, som muligens kan inneholde liv. Den befinner seg 16 lysår unna, og er med det en av de næreste og mest lovende eksoplanetene som finnes der ute, om man regner mulig menneskelig kolonisering som mål.

Denne uken fortalte vi også at antallet planeter som muligens kan inneholde liv med det ble utvidet til 23.

I dag er tallet tilbake på 21.