NRK Meny
Normal

Lønner seg ikke å sparke treneren

Resultatene blir ikke bedre av å sparke treneren, viser ny studie. Fotballag som beholder sjefen etter en tung periode gjør det like bra, og faktisk bedre på sikt.

Det hjelper ikke å sparke treneren

Det hjelper lite å sparke treneren når det går dårlig. Her Vikings trener Dag Hareide i søndagens kamp mot Vålerenga.

Foto: Hansen, Alf Ove / Scanpix

Denne artikkelen er henta fra Forskning.no

Det viser ny forskning utført ved Handelshøyskolen BI i Oslo, og nylig presentert på den årlige konferansen til American Psychological Association i San Diego, USA.

Forskerne har studert lag i samme situasjon, som har valgt vidt forskjellig strategi for å bedre tabellsituasjonen og komme på vinnersporet igjen.

Klubber som sparker treneren opplever at det går bedre i de fem første kampene etterpå, viser resultatene. Men; i klubbene som ikke sparker treneren inntreffer akkurat det samme.

- Alt for mange trenere sparkes

- Det sparkes alt for mange trenere i Tippeligaen.Vår analyse viser ingen synlig effekt av å tvinge gjennom et trenerskifte for å oppnå bedre resultater som fotballag.

- Men vi bestrider ikke at det finnes gode og mindre gode trenere, og at det i noen tilfeller kan være riktig å kvitte seg med en trener, sier førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøgskolen BI, til forskning.no.

Han har ledelse og ledelsesutvikling som forskningsfelt.

På litt lengre sikt gjør lagene som sparker treneren det faktisk dårligere enn de som holder fast ved sjefen. Over en periode på 15 kamper fikk klubbene som beholdt treneren 2,87 flere poeng en de som ga ham avskjed, viser studien.

Det er nok til å utgjøre forskjellen mellom nedrykk og et fortsatt liv i den øverste serien.

Med seg på studien har Arnulf stipendiat John Erik Mathisen og førsteamanuensis Thorvald Hærem.

Sju sparkede i året

I tippeligaen har 86 hovedtrenere måttet gå i perioden 1995 til 2006, tidsperioden for forskernes undersøkelser.

Det utgjør i snitt mer enn sju sparkede trenere per sesong. Samtidig har 23 trenere gått såkalt ”frivillig” etter at svake resultater skapte murring hos enten sportslig ledelse eller supportere, ifølge studien.

Forskerne viser at klubbene som velger å sparke treneren i gjennomsnitt har sanket 1.1 poeng når de går til dette skrittet.

- I det øyeblikket treneren får sparken, viser derimot vår analyse at det er all statistisk grunn till å tro at trenden vil snu, og resultatene peke oppover igjen, sier Arnulf.

Men både supportere og de som styrer i klubbene har en tendens til å fortolke hvor bra eller dårlig det går med laget basert på den seneste tiders hendelser, påpeker han videre.

- Det er dessuten en vanlig oppfatning at effekten av en trener kommer etter bare 24 timer, men det tar mye lengre tid før en trener har en effekt.

Molde det ferskeste eksemplet

Det ferskeste eksempelet fra Tippeligaen er sparkingen av Molde-trener Kjell Jonevret. Svensken vant både serie og cupmesterskap med Djurgården (2005).

I fjor oppnådde han også sølv med Molde, både i serie og cup, men i årets sesong gikk det dårligere. Molde havnet etter hvert utsatt til på tabellen, og sto uten seier etter 16. mai.

Klubbledelsen valgte å gripe inn og erstatte svensken med tyskeren Uwe Røsler.

Så vant plutselig Molde 3-1 over Strømsgodset med Røsler ved roret i sin første kamp søndag (12. september). Og søndag 19. september vant Molde igjen over Hønefoss BK. Viser ikke det at dere tar feil?

- Nei, overhodet ikke. Det vi gjør er å vise fram det store bildet, gjennom analyser av statistikk over mange år. Da er de generelle trekkene klare. Så vil det også finnes unntak; lag som gjør det dårlig, og litt bedre, etter trenerskifter.

- Men Molde ville sannsynligvis vunnet over Strømsgodset uansett, for statistisk var det bare et spørsmål om tid før trenden ville snu. Seieren kommer i hvert fall for fort til at det kan skyldes en annen trenerkompetanse eller stil, sier Arnulf.

Overfokus på treneren

Det er i praksis ingenting som tyder på at Jonevret ble en dårligere trener fra 2009 til 2010. Likevel måtte han altså gå av, fordi klubben ikke var tilfreds med resultatene.

- Nå er det ingen i Molde som tenker på hva som ville skjedd hvis man ikke hadde sparket Jonevret, for man har ikke opplevd denne situasjonen, og lært hva den kan føre til.

- Nå lever de i stedet i den tro at alt går bra dagen etterpå, fordi treneren ble erstattet. Så føyer denne treneravskjeden seg inn i en lang rekke av sparkede trenere, som forsterker en kultur i norsk fotball om at det å avskjedige treneren er løsningen, sier Arnulf.

Han mener det er et klart overfokus på trenerens betydning i både norsk og internasjonal fotball.

- Mange fester alt for stor lit til at treneren skal komme med geniale løsninger. Det å være trener er et mye større samspillfenomen enn de fleste er klar over, sier Arnulf.

Han mener de stadige sparkingene av trenerne hindrer kompetansebygging i lagene.

- De kaster opparbeidet kunnskap ut av vinduet. Verken spillere eller klubbledelse læres opp til å forstå trenerens rolle som en del av gruppen. I stedet er det et press på å forstå trenerens rolle som øyeblikkelig tryllekunstner.

Dramaturgi - en selvoppfyllende profeti?

Når resultatene uteblir for et fotballag, starter en kjent dramaturgi, og noen ganger ender den som en slags selvoppfyllende profeti.

Hvis en klubb sliter med å oppnå resultater, vil det etter en stund bli stilt spørsmål ved trenerens stilling, styret svarer med at vedkommende har full tillit, og så videre.

- Dersom laget bare fortsetter å tape kamper, hvem tør da sitte rolig i en klubb uten å foreta seg noe, og vente på at trenden skal snu?

- I en av artiklene vi henviser til i våre analyser, pekes det på at målvakter i fotball alltid slenger seg på straffe, men at de ville reddet flere hvis de stod stille midt i målet.

- Men; hvis de stod stille, og det ble mål, ville de fått et jævlig stort problem med fansen og klubben, fordi det ville virket som om de ikke gjorde noe i situasjonen, selv om slik atferd over tid ville ført til at keeperen reddet flere straffer.

Den samme mekanismen inntrekker også i klubbledelsen - hvis laget ikke oppnår de ønskede resultatene, og blir utsatt for sterk kritikk fra omgivelsene, som supportere, eksperter og media.

- I det øyeblikket naget starter, og folk rundt begynner å klage og gi treneren skylda, blir syndebukkpresset stadig vanskeligere å stå imot, både for treneren selv og for styret og klubbens ledelse.

- Å bli tatt i krise uten å gjøre noe, framstår antakelig som mye verre i folks øyne. Da kan slike situasjoner ende i en slags selvoppfyllende profeti.

- Man må gjøre noe, og det man gjør er å sparke treneren, den som til sjuende og sist har resultatansvaret, for å vise handlekraft - selv om relasjonene mellom trener, lag og ledelse også er gode, sier Arnulf.

Fortolkning av motgang

BI-forskeren mener at et slikt reaksjonsmønster spinner ut av den tradisjonelle oppfatningen om lederens resultatansvar.

- Når resultatene uteblir forventes det på mange måter at treneren må gå av. Men han må ikke nødvendigvis gå, det kan være forskjeller i måten bedrifteiere og fotballklubber forvalter resultatansvar på.

- Når en leder har et ansvar, betyr ikke nødvendigvis det an han er den eneste som skal gis ære for de gode resultatene, eller skylda alene når det blir trøbbel.

I noen klubber har man sett fordeler av at treneren sitter lenge. Manchester United har hatt Sir Alex Ferguson som sjef siden 1980-tallet, og til å begynne med var ikke resultatene all verden.

Da ble det mumlet i noen kroker om sparken, men Ferguson fikk fortsette og resultatet er stor suksess både i hjemlig serie, cup og i Champions League.

- Fordelen med å la en trener få tid, er at han kan opparbeide stor troverdighet. Han kan rekruttere sine medarbeidere og prege laget på en helt annen måte, sier Arnulf.

Ulike team, enten det er et fotballag eller en bedrift, lærer av motgang. Man blir faktisk sterkere av det, og klubber som ikke sparker lederen i tunge stunder, vil ha en helt annen fortolkning av motgang og stå bedre rustet til å oppnå suksess, sier Arnulf.

Kan ødelegge lagene

Å sparke treneren er ikke minst også en økonomisk belastning for klubbene. Trenere har gjerne fallskjerm, som sikrer dem til dels store utbetalinger dersom de må gå fra jobben før kontraktstiden utløper.

Ikke så merkelig, siden dette er en bransje der klubbene ofte preges av kortsiktig resultattenkning. Også trenerne kan bli preget av dette i sine virkemidler:

- Såkalt tøffe grep fra nye trenere som kommer inn blir gjerne applaudert, dette er en tanke som støtter opp under trenerens allmakt, ikke som en person som en del av et samspill i gruppen. De tøffe grepene og vide fullmakter til å snu ting på hodet kan ødelegge lagene mer enn å styrke dem, mener Arnulf.

- Hva er det da som skaper resultater?

- Det som skaper resultater er en langsiktig trening, en forståelse av å drive med det samme, og at man spille hverandre gode, som Rosenborg-trener Nils Arne Eggen sier det. Fotballedelse handler om samspill og gruppearbeid.