Lite sort hull lager rekordrask vind

Nå har astronomer målt den raskeste vinden rundt et lite sort hull noensinne. Ting tyder også på at vinden bærer med seg mer materiale enn hullet fanger opp. – Det er veldig overraskende, sier astrofysiker.

Kraftigste vind i rommet

Astronomer har nylig registrert en rekordslående vind fra et lite sort hull. Her er det svarte hullet, som er en del av et dobbeltstjernesystem, illustrert. Hullet er til venstre, og ledsagerstjernen til høyre. Hullets sterke gravitasjon drar gass vekk fra stjernen. Gassen skaper en gasskive rundt hullet, og vinden blir drevet av denne skiva.

Foto: NASA/CXC/M. Weiss

Vinden blåser med en fart på over 32 millioner kilometer i timen, som er omtrent tre prosent av lysets hastighet.

Farten er nesten ti ganger større enn til den nest raskeste vinden som er registrert fra et sort hull av denne klassen.

– Derfor hadde jeg ikke forventet en så sterk vind fra en slik type sort hull, sier Håkon Dahle, astrofysiker ved Universitetet i Oslo, til NRK.no.

Supervinden er på nivå med de som kommer fra svarte hull flere millioner ganger større enn dette.

– Dette er hastigheter som for stjerner ellers er knyttet til svært voldsomme og eksplosive hendelser som supernovaer, sier Dahle.

Bærer med seg mer enn hullet sluker

Supervinden har blitt fanget opp av NASAs røntgenteleskop Chandra. Vinden kommer fra en skive av gass som omgir det svarte hullet.

Noe annet uforutsett astronomene har funnet ut, er at vinden muligens bærer med seg mer materiale enn hullet suger inn.

– Vi beregner at opp til 95 prosent av stoffet i gasskiva rundt hullet blir jagd vekk av vinden. Det står i motsetning til den populære oppfatningen om at svarte hull sluker alt materiale i nærheten, sier astronom Ashley King til Physorg.

Hun har vært med på å registrere vinden. Hun og noen kollegaer fra University of Michigan har nylig publisert en forskningsrapport om dette i The Astrophysical Journal Letters.

Håkon Dahle er veldig overrasket over at vinden antakeligvis bærer med seg mer enn hullet sluker.

– Jeg vil anta at dette ikke er noe som kan vedvare, men kun gjelder i begrensede tidsintervaller, og at astronomene tilfeldigvis observerte dette svarte hullet i en slik fase, sier han.

Fem til ti ganger tyngre enn sola

Et sort hull av typen det er snakk om her, pleier å veie mellom fem og ti ganger mer enn sola vår.

– Det er typisk å finne slike vinder i gigantiske svarte hull, sier John M. Miller fra University of Michigan, som også har vært med på studien.

De virkelig store svarte hullene har en masse som er millioner til milliarder ganger større enn solens.

Til forskjell fra vinder på Jorda, blåser supervinden fra dette svarte hullet i mange forskjellige retninger.

Astronomene kaller det svarte hullet IGR J17091. Det ligger i ytterkanten av Melkeveien, omtrent 28.000 lysår fra Jorda.

Mange frykter døden, og noen mener det snart er mulig å unngå den. Forskere jobber på spreng for å finne en kur mot aldring. I mellomtiden gjør folk ekstreme ting for å redde seg selv, noen går så langt at de fryser seg ned i håp om et nytt liv. Programleder er Solveig Hareide. (1:5)
Roboter og kunstig intelligens vil med stor sannsynlighet overta jobben din i løpet av de nærmeste tiårene. Men hva så? Trenger vi egentlig å jobbe hvis maskinene gjør arbeidet bedre og raskere enn oss? (4:4)
Vi elsker skjermene våre. De får oppmerksomhet selv når vi skal dele gode stunder med våre nærmeste. Det kan skape problemer for barnas utvikling, men dersom fremtidens teknologi i stedet spiller på lag med menneskets kropp og hode finnes det håp. (3:4)