Hopp til innhold

Leter etter Endurance

På 3000 meters dyp ved Antarktis leter forskere nå etter restene av verdens kanskje mest spektakulære polferd.

Endurance synker

KATASTROFEN ER ET FAKTUM: Hunder og mannskap kan bare se på mens Endurance går til bunns 21. november 1915. De står alene igjen på isen, hundrevis av mil fra hjelp.

Foto: Frank Hurley

Den britiske polarhelten Ernest Shackletons skip Endurance ble slukt av isen for over 100 år siden.

Historien om det mislykkede forsøket på å krysse Antarktis i 1915 er en utrolig historie om menneskers mot og utholdenhet. Hele den fantastiske historien om hvordan de reddet livet kan du lese her.

Om du ikke har tid til det; Her er et kort sammendrag:

28 menn på et skip fastfrosset i isen ved sydpolen i 10 måneder. Skipet blir etter hvert slukt av isen og forsvinner. Mennene står alene igjen på klodens mest avsidesliggende sted.

De er fortapt.

Men – etter måneder i kamp med is, sult, kulde, vind og hasardiøse seilas på åpent hav i små livbåter, kan følgende ord ytres; «All safe, all well»

Klimaforskning og skattejakt

Januar 2019. Forskningsskipet Agulhas II er på vei inn i Weddelhavet. Det er sommer på Sydpolen og forholdene er de beste på mange år.

Forskningsskipet Agulhas II

BRYTER SEG GJENNOM ISEN: Forskningsskipet S. A. Aghulas II er et av de største og mest moderne i verden og kan holde 5 knop gjennom metertykk is.

Foto: Weddel Sea Expedition 2019

Også Agulhas II har samme utfordring som Endurance med å finne åpent farvann. Mye av navigeringen foregår via satellitter som leter etter isfrie områder der båten kan komme fram til det som kalles Larsen C-isbremmen.

En isbrem er landfast is som vokser ut i havet fra iskappa som dekker sydpolen. Fra isbremmen brekker det av deler, isfjell som styrter ut i havet. Sommeren 2017 brakk det som kalles A68 av, et enormt isfjell på størrelse med Vestfold fylke.

10. januar nådde Agulhas II fram til Larsen C. De siste par ukene har forskerne om bord undersøkt både havbunnen under isbremmen og de har for første gang også sett på undersida av selve isbremmen. Det kan kanskje gi noen svar på konsekvenser av global oppvarming.

Mannskap og forskere på Agulhas II spiller fotball i Antarktis

SPILLER FOTBALL PÅ ISEN: Forskerne på Agulhas II gjør som Shackleton og hans menn og spiller fotball på isen, med pingviner som eneste tilskuere.

Foto: Weddel sea expedition 2019

Professor Julian Dowdeswel er fornøyd.

– Vi har samlet detaljerte observasjoner. Analysene vil gjøre oss i stand til å forstå mer av isen, havet, geologien og biologien i et lite kjent område.

Nå er de klare for neste post på programmet. Endurance.

Tror Endurance kan være godt bevart

Marinarkeologen Mensun Bound leder letingen etter Endurance. Han har organisert de dypeste og største utgravingene under vann i verden, men har aldri opplevd noe liknende som dette.

Marinarkeolog Mensun Bound

UTFORDRENDE LETING: Marinarkeolog Mensun Bound leder letingen etter Endurance

Foto: Weddel sea expedition 2019

Vi skal ned på 3000 meters dyp i hjertet av det mest ugjestmilde havet på kloden. Du får ikke vanskeligere oppdrag enn dette, sier han til NRK.

I forberedelsene til ekspedisjonen har marinarkeologen vært i Sandefjord. Her har han studert skipstegningene for Endurance, som ble bygget i hvalfangerbyen. På hvalfangstmuseet finnes fortsatt tegningene av det som var et av datidas mest solide skip.

Skipstegningene til Polaris, senere omdøpt til Endurance

ET AV DE STERKESTE SKIPENE FRA DEN TIDA: Bygd som Polaris, men omdøpt til Endurace. Skipstegningene på Hvalfangstmuseet i Sandefjord vil kunne gi svar på hva man ser – hvis man finner skipet.

Foto: Vestfoldmuseene

Selv etter 103 år på havbunnen utenfor Antarktis, regner Mensun Bound med at restene av skipet kan være relativt intakte.

– Et skip av tre vil alltid forringes på bunnen av havet. Kjemiske prosesser, bakterier og mekaniske krefter er i sving. Men forholdene i Weddelhavet med oksygenfattig og rent vann, relativt lite bunnstrømmer og fravær av lys på 3000 meter vil bidra til at restene kan være intakte.

Norsk teknologi

Det er norsk teknologi som skal brukes i letingen. Hugin er Kongsberg Maritime sin autonome undervannsfarkost (AUV) og er kanskje verdens beste til denne typen oppdrag. Også norske forskere er om bord på Agulhas II. Både maringeologen Dag Ottesen fra Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og teknikeren Espen Stange fra Kongsberg Maritime skal bidra på sine områder.

Espen Stange og Dag Ottesen på Agulhas II i Antarktis

NORSKE FORSKERE OM BORD: Norsk teknologi skal bidra med både klimaforskning, utstyr og kompetanse på ekspedisjonen til Weddelhavet. Espen Stange (t.v.) og Dag Ottesen (t.h.) er norske deltagere på ekspedisjonen.

Foto: Weddel sea expedition 2019

Leter ikke på måfå

Weddelhavet er stort og dypt, men forskerne leter ikke på måfå. Shackleton og mannskapet noterte koordinatene der skipet forsvant, 69° 5′ S, 51° 30′ W.

Det gjør jobben litt enklere, men Mensun Bound tør ikke være veldig optimistisk likevel.

– Det er store utfordringer. Klarer vi i det hele tatt å komme til punktet? Vil det være islagt? Vil utstyret fungere? Er skipet der mannskapene sa det sank? På den positive sida har vi samlet et fantastisk team av teknikere og forskere og vi har det mest sofistikerte dypvannsutstyret i verden. Hvis noen skulle klare det, er det oss.

Vil ikke hente opp skipet

Man kan lure på hvorfor det er et ønske å finne Endurance, men Mensun Bound er klar på at det har et historisk og kulturelt aspekt ved seg.

– Dette er mer enn bare et skip – og noen kommer til å finne det en eller annen gang. Derfor er det viktig å også hindre at det blir utsatt for tilsvarende som Titanic ble. Vraket av Titanic, som sank bare tre år før Endurance, ble raskt et slags «fritt fram» for hvem som helst til å plukke med seg vrakdeler. Vi vil ikke det skal skje med Endurance. Hvis vi er så heldige å finne det, vil vi gjøre det til en kulturarv beskyttet av internasjonale lover, sier Mensun Bound.

Larsen C isshelfen i Antarktis

WEDDELHAVET: Bare unntaksvis er det gode forhold for skip i Weddelhavet. Forholdene i år er de beste siden 2002.

Foto: Dag Ottesen / NGU

Det betyr også at dersom de finner vraket, kommer de ikke til å hente opp gjenstander fra det.

– Vi kommer ikke til å røre det. Ingenting vil bli forstyrret eller tatt opp. Vi vil bare gjøre videoopptak for å kunne studere det og få vite mer om hvordan vi i framtida kan bevare det best mulig. Kanskje kan vitenskapen en gang utvikle metoder som gjør det mulig å hente det opp og bevare det for ettertida.