Testpilot med innvendinger
Testpilot Judy Leden ville ha kontroll
Steve Roberts og Martin Kimm er de to ingeniørene som får det spennende oppdraget fra TV-selskapet Channel 4 i Storbritannia. De arbeider jevnt og trutt uten å støte på de store problemene, inntil piloten Judy Leden, som har sagt seg villig til å være testpilot for farkosten, kommer med sine innvendinger. Judy vil ikke fly dersom hun ikke har noen form for kontroll. Hun kommer med et forslag om å bygge inn en A-ramme, eller et trapes som moderne hangglidere bruker.
Ingeniørene på sin side vil ikke innføre noe som ikke er i tråd med Leonardos skisser. Prosjektet er på dette tidspunktet i en viss fare, inntil en kunsthistoriker kommer til unnsetning. Martin Kemp kan vise fram en liten skisse som illustrerer hvordan Leonardo tenkte at piloten kunne styre flyet ved å forflytte tyngdepunktet sitt.
Fant opp teknisk tegning
da Vinci fant opp den tekniske tegninga
Leonardo levde i Milano på 1400-tallet. Mange vil knytte ham til hans oppfinnelser av framtidsrettede maskiner - ubåten, sykkelen, helikoptret og krigsmaskinene. Men han regnes også som noe langt mer - nemlig som oppfinneren av teknisk tegning. Gjennom sine spesielle skisser skaper han en ny måte å uttrykke ideer på. De tekniske tegningene viser at teknologien må ha noe mer enn språk som verktøy for å kunne gå framover.
Et glidefly i Leonardos ånd
Flyet veide bare 43 kilo
Men tilbake til våre to britiske ingeniører. Etter hvert klarer de å lage en kopi av Leonardos fly som kun veier 38,5 kilo. Et glidefly med en styreramme i den gamle mesterens ånd - bortsett fra at de har snudd den opp ned. Leonardo mente at piloten kunne styre flyet ved å bevege kroppen fra midjen og opp, men testpiloten Judy vil styre ved å svinge på beina slik hangglidere gjør i dag. Når lerretdekket på vingene er sydd fast, veier flyet 43 kilo. Nå skal flyet gjennom en teknisk test.
Den spennende testen
Glideflyet montert på bil
På en rullebane i Yorkshire møter ingeniørene folk som er spesialister på å teste hangglidere. Flyet blir montert på en spesialrigg, der flere sensorer kan overvåke de enkelte delene. På denne måten får man med dagens teknologi testet Leonardos kunnskaper om oppdrift som får flyet til å lette. Over en strekning på 5 kilometer avleser sensorene hver minste bevegelse av vingen. Og vår tids avanserte teknologi beviser at Leonardos forståelse for flyvning føyer seg inn i rekken av mange av hans ideer. Den er bemerkelsesverdig riktig.
De universelle strømvirvlene
Leonardo var opptatt av mennesket
Leonardos konstruksjoner bygger alle på det han selv så og observerte i naturen. Der fant han et mønster som gikk i igjen overalt, nemlig strømvirvler. Da han dissekerte menneske-kroppen, ble han overbevist om at det også dannet seg virvler i blodet som strømmet gjennom hjertet. Han laget en modell for å bevise at denne mekanismen var virksom overalt, også inne i menneskekroppen. Leonardo mente at prosessen med virvler i blodet var grunnleggende for å hjelpe hjertets arbeid. Forsker Mory Garib ved California Institute of Technology har gjenskapt modellen, og den viser at Leonardos teori om virveldannelser var riktig. Og det er ikke mer enn 18 år siden moderne vitenskap gjorde denne oppdagelsen ved hjelp av høyteknologisk utstyr.
Et etterspurt geni
Mona Lisa ble malt da Leonardo var midt i 50-åra
Da Leonardo var midt i femtiåra hadde han det mer travelt enn noen gang tidligere. Det var også da han begynte på sitt mest berømte maleri, Mona Lisa. Han var svært etterspurt og arbeidet for de to erkerivalene Firenze og Milano, som den gangen var egne stater. De kriget begge om Leonardos gunst, og han brukte derfor mye tid på å reise mellom de to byene.
Leonardos eneste venn
Det var i Milano at Francesco Malzi ble Leonardos elev. Malzi var et av de menneskene som fikk bli ordentlig kjent med geniet. Leonardo var en særdeles gåtefull person. Han var en militær ingeniør, men hatet krig. Notatbøkene hans rant over av kunnskap om naturen, men han avslørte ingenting om seg selv. Han ønsket å forandre menneskets skjebne, men beskrev samtidig mennesket som ”blott kanaler som ekskrementer strømmer gjennom”.
Kan glideflyet fly?
Roberts og Kimm tester flyvingen
500 år seinere går arbeidet med å teste ut Leonardos flytegninger videre. Testpiloten Judy er klar til å prøve seg i lufta. Og til alles store glede flyr vingen. Samtidig innser Judy at hun må lære å fly på nytt, fordi dette flyet ikke ligner på noe hun har vært borti tidligere. Leonardos flyvinge har en voldsom løfteevne. Derimot viser det at Judy har problemer hvis vingen begynner å tippe mot den ene eller den andre siden. Derfor har teamet rundt henne montert styreliner som er festet til vingespissene. Uten disse styrelinene ville forsøket vært risikabelt. Nesten samtlige av de første flypionerene omkom i slike ulykker. En ny flyekspert tilkalles for å prøve å finne et alternativ til styrelinene. Et forslag dukker opp – nemlig å lage spoilere eller bremseklaffer. Men da protesterer ingeniørene Steve og Martin. De har vært trofaste mot Leonardo så langt, og akter ikke å jukse med å montere en oppfinnelse fra det 20.århundre. De foreslår heller å gå inn på Leonardos eget forslag - en enkel mekanisme som kalles vingevridning.
Det store øyeblikket
Flyet letter fra bakken
Etter mange forsøk der teamet prøver å balansere mellom det å være trofast mot Leonardos ideer og samtidig ikke gamble med testpilot Judys sikkerhet, oppnår Judy sin lengste flytur på 21 sekunder. Hun klarer å komme seg opp i 15 meters høyde, og den lengste distansen er på vel 90 meter. I ettertid sier Judy Leden at øyeblikkene der oppe i lufta der hun oppnådde en viss høyde, er øyeblikk hun aldri kommer til å glemme. Og mot alle odds har de to ingeniørene Martin Kimm og Steve Roberts klart å vise at Leonardos flyideer var noe langt mer enn livlig fantasi. De virker også i praksis. Forskere gjennomsøker nå den gamle mesterens papirer på jakt etter flere hemmeligheter. Selv etter 500 år kan Leonardo Da Vinci fortsatt ha noe å lære oss.
Her er flere opplysninger om Leonardo da Vinci.
Sendt i Schrödingers spesial torsdag 23. oktober 2003.