Hopp til innhold

Lenin vokter over utilgjengelighetspolen

Sydpolekspedisjon feirer nyttår på landjordas mest utilgjengelige punkt.

Klimaforskerene ved bysten av Lenin
Foto: Norsk Polarinstitutt

 

Utilgjengelighetspolen

Like før det nye året ringes inn, når den norsk-amerikanske forskningsekspedisjonen i Antarktis ”Utilgjengelighetspolen”. Dette er et spesielt sted å gå inn i det nye året på! Svært få besøkende har tidligere vært på denne jordas utpost, og enda færre har hatt anledning til å feire en nyttårsaften her.

 

Klimaforskerene ved bysten av Lenin
Foto: Norsk Polarinstitutt

– Det punktet i Antarktis som ligger lengst unna havet i alle retninger, kalles Utilgjengelighetspolen. Da amerikanerne etablerte Amundsen-Scott stasjonen på den geografiske sydpolen i november 1956 var det mest prominente stedet i Antarktis okkupert. Sovjetunionens tilsvar var etableringen av stasjonen på Utilgjengelighetspolen (”Pole of Inaccessability”) i desember 1958. De to supermaktene hadde dermed markert styrke ved å etablere seg på hver sin pol, forteller lederen for ekspedisjonen, Norsk Polarinstitutts direktør Jan-Gunnar Winther.

Byste reist i 1958

Den 14. desember 1958 nådde 17 sovjetiske menn Utilgjengelighetspolen etter en 2100 km lang krysning som hadde startet ut fra kyststasjonen Mirny så tidlig som i september. Vel framme ved målet ble det naturlig nok feiret, blant annet ved å heise det sovjetiske flagget. Mer originalt var det at de barske menn avfyrte raketter. To uker senere (26. desember) returnerte ekspedisjonen etter å ha ført opp en liten forskningsstasjon. I dag er kun bysten av Lenin, som ble montert på taket av stasjonsbygningen, synlig.

Stasjonen ble besøkt igjen neste gang i januar 1964 da den åttende sovjetiske Antarktisekspedisjonen, ledet av Andrei Kapitsa, ankom Utilgjengelighetspolen. Kapitsa er berømt for å ha utført seismiske undersøkelser tilbake i 1964 over det som i dag er kjent som ”Lake Vostok”, den største innsjøen under innlandsisen i Antarktis. Lake Vostok er like stor som Lake Ontario og ville rangert som nummer 10 av verdens største innsjøer hvis den hadde vært brakt til overflaten. Det tok 30 år før verden forsto at Kapitsas seismiske målinger fra 1964 faktisk hadde oppdaget denne gigantiske innsjøen. Det skjedde når presise høydemålinger fra den europeiske satellitten ERS-1 registrerte at overflata under isen var paddeflat. Det måtte derfor være et vannspeil på undersiden av isen.

Den syvende gruppen som hilser Lenin

Neste gang Utilgjengelighetspolen ble besøkt, var det av amerikanere i forbindelse med ”The South Pole–Queen Maud Land Traverses”. Etter to amerikanske besøk i første del av 1960-tallet var det et nytt besøk av den tolvte sovjetiske Antarktisekspedisjonen i 1966-1967. Så tok det 40 år før en sportsekspedisjon i januar 2007 besøkte stasjonen. Deltakerne på den norsk-amerikanske Antarktistraversen, som i år feirer nyttår på stedet, er dermed den syvende gruppen som hilser Lenin ved en av jordas absolutte ytterposter.

På Utilgjengelighetspolen skal ekspedisjonen ha sitt tredje lengre forskningsstopp. Her skal flere iskjerner bores, en automatisk værstasjon settes ut, snøprøver skal samles og radarmålinger skal foretas. Ekspedisjonen har nå tilbakelagt to tredjedeler av turen til Sydpolen og enda mer av det vitenskapelige arbeidet. Distansen fram til Sydpolen er nå på 880 kilometer.