NRK Meny
Normal

En legestudent i Edinburgh

Det går en Charles Darwin-bølge over de britiske øyer for tiden. Ikke så rart, kanskje, siden det i år jo er 200 år siden hans fødsel i 1809 og 150 år siden hans berømte bok ”Artenes opprinnelse ” kom ut. I Edinburgh har biologen Geoff Swinney fått jobben med å gi Edinburgh en riktig andel av all Darwin-oppmerksomheten.

Edinburgh Castle
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Hør Verdt å vite Spesial om Charles Darwin i Edinburgh

Geoff Swinney

Geoff Swinney

Foto: Ivar Grydeland / NRK

-Edinburgh var på 1820-tallet et av Europas aller beste medisinske læresteder, forklarer Geoff Swinney. -Et universitet med sterke forbindelser til kontinentet, og mye bedre enn aktuelle steder lenger sør på øya.

I tillegg var Edinburgh stedet der både Darwins far Robert og bestefaren Erasmus i sin tid hadde studert medisin. Så det var egentlig slik det skulle være at 16 år gamle Charles Darwin dro til Skottlands hovedstad for å bli lege. Her ble han i to år. To år som i følge biografene representerer selve grunnlaget for hans senere liv som naturvitenskapsmann

I oktober 1825 kom han altså til Edinburgh for å studere. I byen var allerede hans eldre bror Erasmus, også han medisinerstudent, men nå skulle de finne et sted å bo sammen.

Plakett som viser hvor Charles darwin bodde i Edinburgh

Et tilbygg til Naturhistorisk museum står i dag på den tomta der leiegården 11 Lothian Street i sin tid stod.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Dette skriver Charles Darwin i et brev til sin far den 23. oktober 1825:

"Vi flyttet inn i går ettermiddag. Leiligheten er fin og ligger svært nær universitetet. Vår husvertinne, Mrs Mackay, er en vennlig gammel dame, høflig og omsorgsfull. Vi betaler et pund og seks shilling for to pene, og ikke minst lyse soverom. I tillegg en hyggelig stue. Forresten: Lyse soverom er en sjeldenhet her i Edinburgh. Vanligvis er de trange krypinn hvor det verken er lys eller luft."

Universitetet i Edinburgh

Universitetet i Edinburgh
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Det gamle universitetet i Edinburgh er et imponerende bygg. Fasaden vender mot den trafikerte hovedgaten South Street.

Universitetet i Edinburgh
Foto: Ivar Grydeland / NRK

På motsatt ende av inngangen til den store, innelukkede gårdsplassen, ligger det Geoff Swinney kaller kompleksets fremste bygning. Det som den gang var universitetets naturhistoriske museum. Spesialkonstruert for de verdifulle samlingene. Et sted som, sammen med bestyreren professor Robert Jamesson, skulle få svært stor betydning for studenten Charles Robert Darwin.


I 1825 var Darwin en av 2140 studenter i byen. Nesten halvparten av dem studerte medisin, og da ved flere forskjellige private medisinske skoler lokalisert rundt selve universitetet.

Talbot Rice White Gallery i Edinburgh
Foto: Ivar Grydeland / NRK

I Darwins tid var dette det store kjemiauditoriet. I dag holder universitetets kunstgalleri til her. En halvåpen dør på motsatt vegg fører inn i et digert rom av en helt annen karakter:

Det gamle naturhistoriske museet i Edinburgh
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Også dette i dag en del av galleriet, men på Darwins tid: Universitetets naturhistoriske museum.

Men den gang eksisterte ikke den halvåpne døren. De verdifulle samlingene var brannsikret ved at bygningen var isolert andre deler av komplekset. Varm luft for oppvarming kom fra fyrkjeler langt unna og ble ført gjennom hule marmorliknende søyler. Olje- og gasslamper var forbudt, Store vinduer og glasskuppel i taket fikk holde.

Medisin var ikke tingen

Høsten 1826 reiste Darwins storebror Erasmus for å fullføre medisinstudiet andre steder og 17 år gamle Charles var alene igjen i Edinburgh. Da svinner også etter hvert interessen for å studere medisin. Notater fra biblioteket viser at han ikke kvitterte ut en eneste bok i sitt andre år ved universitetet.

I tillegg kommer at han også er med på et par operasjoner. Det går ikke bra. Dette er jo før anestesiens inntog og de sterke inntrykkene, den ene operasjonen var faktisk på et barn, gjorde at han bestemte seg for aldri mer å være tilstede ved noe slikt igjen.

-Dessuten, sier Geoff Swinney, innser Darwin på denne tiden at han, når faren dør, vil komme til å være en holden mann som faktisk ikke ville komme til å trenge et lønnet arbeid. Så hvorfor da utdanne seg til lege, et fag som ikke interesserte ham? Bedre da med Robert Jamesson og naturhistorie.

Professor Jamesson

-Det var her, i museet, at vitenskapsmannen vokste fram sier Geoff Swinney. Darwin selv syntes Jamessons forelesninger i auditoriet var kjedelige. Professoren var dessuten av den oppfatning at det var vannet som hadde skapt den geologien man så rundt seg. Det var i vannets krefter forklaringene lå. Et syn som også samsvarte med Kirkens lære og beskrivelsene av syndfloden.

Tidens nye tanker om vulkanismens innvirkning var noe Jamesson ikke helt hang med på. Men hans museale samlinger var berømte og svært mye av undervisningen hans foregikk nettopp der.

Vitenskapsmannen Darwin

Darwins aller første vitenskapelige artikkel ble også skrevet i Edinburgh. Det skjedde den 27. mars 1827. I et forum, etablert av professor Jamesson kalt The Plinean Society, presenterte Darwin, i en alder av 18 år, en artikkel som handlet om en organisme kalt flustra, mosdyr på norsk. Små fastsittende kolonidyr som lever på steiner på skyggefulle steder i sjøen.

Geoff Swinney og Ivar Grydeland på havna i Newhaven

Geoff Swinney og Ivar Grydeland på havna i Newhaven .

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Disse dyrene hadde han studert i Newhaven, i dag en del av Edinburgh, men i Darwins tid en fiskerlandsby ved Firth of Forth 5 kilometer nord for byen. Det er her Skottland er på sitt smaleste. Fra øst går den dype fjorden rett inn fra Norskehavet og ut hit dro Charles Darwin ofte i løpet av sine to år i Edinburgh. Ofte sammen med professor Jamesson som her lærte studentene hvordan samle, transportere, bevare og artsbestemme objekter.

I tillegg fortsatte Darwin sine feltstudier også etter at han var tilbake i Edinburgh. Krukker og glass ble tatt i bruk og på den måten var professor Jamessons studenter noen av de aller første til å ta akvarier i bruk i forskningen.

Og kanskje har Charles Darwin også sittet her, på bryggekanten i Newhaven, med ei bøtte ned sjødyr som skulle få bli med tilbake til Universitetet. Og kanskje tenkte han på neste dags forelesning. Den til professor Jamesson som han kalte Origin of species og som, kan vi kanskje tillate oss å tro, skapte det lille frøet som til slutt ,33 år senere, ble til den berømte boken ”Artenes opprinnelse, eller som den heter på engelsk: On the origin of spieces by means of natural selection.

Chilensk markkryper v2

Britiske museer og universiteter støvsuger nå sine samlinger for å se hva de har av darwinrelatert materiale. Så også ved det naturhistoriske museet i Edinburgh. Her var de helt sikre på at de bare hadde en fugl fra Beagle-ekspedisjonen. Et brev fra tyske forskere indikerte imidlertid at her var en til stuet bort i et skap. Og helt riktig: De hadde en til:

Foto: Ivar Grydeland / NRK
Chilensk markkryper v3

For øvrig er det egentlig utrolig hva verden vet om Charles Darwin. For eksempel dette at akkurat denne markkryperen fra Chile, den er det Darwins tjener Covington som hadde skutt.

Foto: Ivar Grydeland / NRK