Alle fotos: BBC/TLC

Prof. John Manning undersøker helsetrekk som kan avleses i folks hender.
Spør man professor John Manning ved University of Central Lancashire i Storbritannia, vil han svare ja. Manning var en av de første forskerne i verden som begynte å interessere seg for helsetrekk som kan avleses gjennom folks hender. Det er vel dokumentert at kjønns-hormonene har en stor innvirkning på utvikling av hjernen, nervesystemet og muskelmasse. Manning mener at en mengden av kjønns-hormoner et menneske har fått i første del av fosterstadiet i tillegg kan gi utslag i lengde-forskjellene mellom ringfingeren og peke-fingeren. Dermed blir fingerlengdene et mål på andre sider ved mennesket, skal vi tro Manning.
Testosteron og østrogen
Kort fortalt går Mannings teori ut på at dersom ringfingeren er lengre enn pekefingeren, er testosteronnivået høyt. Er derimot pekefingeren lengre enn ringfingeren, tyder det på lavt testosteronnivå og høye doser av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Med denne kunnskapen vil det også være mulig for eksempel å peke ut hvem som løper raskere enn andre, mener Manning.
Utfordret av BBC

Vinneren av 100-meteren går over mål.
I en uvitenskapelig test har Manning blitt utfordret av BBC til å peke ut en vinner av en 100-meter blant en gruppe veltrente sprintere. Ved å måle fingrene til hver enkelt løper, mener han å kunne forutsi hvem av dem som vil vinne 100-meteren. Og Manning får rett. Gjennom sin teori om at mengden med testosteron har betydning for utviklingen av hjertet og hjernen, plukker Manning ut mannen som er utstyrt med den lengste ringfingeren i feltet, målt opp mot hver enkelts pekefinger. Denne mannen går hen og vinner 100-meteren.
Testosteron og depresjon

Vinnerens fingre.
Men Manning går lengre enn å mene at det er en sammenheng mellom testosteron-nivå og hurtighet. Tidligere er det blitt hevdet at menn med fallende sex-lyst, med depresjoner som en følge av det igjen, har lave testosteron-nivåer. Det har også vært oppfatninger om at testosteron-nivået har steget igjen dersom depresjonene har gått tilbake og sex-lysten er etablert igjen. Undersøkelser som Manning og hans kolleger har gjort tyder imidlertid på at ulike testosteron-nivåer fra dag til dag er av mindre betydning, men at mengden testosteron hver enkelt har fått rundt den 8.svangerskapsuka kan innvirke på om man får depresjoner eller ikke.
Depresjons-studie

Det ble gjennomført en depresjonsstudie i Liverpool.
Undersøkelsen til Manning og hans kolleger ble gjort ved Universitetet i Liverpool. 102 kvinner og menn med ulik sosial bakgrunn deltok. Ulike mål ble tatt - alt fra ørestørrelse, høyde og fingerlengde. En test ved navn The Beck Depression Inventory (BDI), som blir brukt for å måle depresjon i en befolkningsgruppe, ble anvendt på testgruppen. Det interessante var at menn med lange fingre, og særlig dem med lang ringfinger, scoret høyt på denne testen. Blant kvinnene var det ingen sammenheng her. Da man korrigerte for at høye menn har desto lengre lemmer enn lave menn, ble sammenhengen mellom depresjon og lange ringfingre desto sterkere.
Fordeler og ulemper

Her måles fingerlengden.
Skal vi fortsette å lytte til Mannings teorier, vil det være både ulemper og fordeler å være mann med litt mer testosteron enn andre.
- Økt testosteron-nivå på fosterstadiet stimulerer veksten av høyre hjernehalvdel, sier Manning. Det kan gi utslag i f eks bedre lese- og matematikkferdigheter samt musikalitet. Men det kan også samtidig gi økt risiko for å utvikle autisme, migrene, schizofreni - og nå altså depresjon. Men Manning synes også det er viktig å understreke at det ikke er noen absolutter her. Testosteron-nivået er selvsagt bare et objektivt mål på en mulig risiko, sier Manning, og framholder at en rekke andre sider også spiller inn.