Vil la folk velge hvilken art de vil være

– For første gang kan menneskelig evolusjon skje i løpet av vår levetid, sier kyborgen Neil Harbisson.

Kyborgen Neil Harbisson måler hudfargene til Robert Plant, tidliger Led Zeppelin-vokalist

STJERNEMØTE: Neil Harbisson ser på hudfargene til Robert Plant, tidligere Led Zeppelin-vokalist.

Foto: Chris Veløy / NRK

Kyborg er en en krysning mellom menneske og maskin. Det mest iøynefallende hos Neil er kameraet han har fått operert fast i hodet.

– Folk har lurt på om jeg filmer dem, om jeg filmer meg selv, eller om jeg lager gatevisning for Google, sier Neil Harbisson.

Neil er født fullstendig fargeblind, som gjør at øynene hans bare kan se gråtoner. Kameraet hans kan derimot registerer farger. Elektronikk som er operert inn i hjerneskallen gjør om fargene til lyd. Hver farge har sin egen tone som forplanter seg gjennom skallen før den blir fanget opp av ørene hans.

Neil Harbisson

PÅ SCENEN: Neil Harbisson på scenen under vitenskapsfestivalen «The Big Challenge» i Trondheim.

Foto: Chris Veløy / NRK

Teknologien gjør at han nå sanser både vanlige farger og infrarødt og ultrafiolett lys som bare enkelte dyrearter som slanger og reinsdyr kan fange opp naturlig.

Han har også operert inn implantater i beina som kan registrere jordas magnetfelt, slik mange dyrearter f.eks. duer kan.

Neil viste hvordan det er å leve med ekstra sanser på et foredrag for skoleelever under NTNU-festivalen «The big challenge» i Trondheim. Hovedbudskap til barna er at de ikke trenger å være låst til å føle at de er mennesker.

– Det er tydelig at du ikke trenger å føle deg som det kjønnet du blir født med. Akkurat det samme er det med art. Vi er født med kroppen til én art, men det betyr ikke at du trenger å føle deg som den arten, sier Neil.

Han driver Transpecies Society som jobber for å gi stemme til folk med ikke-menneskelige identiter og Cyborg Foundation som jobber med rettighetene til kyborger.

Moon Ribas danser til jordskjelbv

JORDSKJELVDANS: Moon Ribas danser til jordskjelv som hun føler med en databrikke i foten. Hun tilpasser dansen til styrken på skjelvene.

Foto: Chris Veløy / NRK

Sammen med seg på scenen har han medgrunnlegger og barndomsvenn Moon Ribas. Hun har sanser som selv ikke dyr har. Ved hjelp av øreringer og en sensor i nakken, kan hun føle folk bak seg. Og med et implantat i foten som er koblet til nettbaserte jordskjelvmålere, merker hun alle jordskjelv av en viss størrelse rundt omkring på klodene, mens de skjer.

– Det er en nesten magisk og uforutsigbar bevegelse, det er veldig spennende, sier Moon Ribas.

Også Moon kaller seg kyborg. Begrepet kommer fra kybernetisk organisme som er en sammensmeltning av biologiske organismer og maskiner.

Den første menneskelige kyborgen ble muligens skapt allerede i 1978 da den første blinde fikk et implantat som gjorde det mulig å se forskjellen på lys og skygge. Tjue år senere fikk en person som var lam i hele kroppen, evnen til å kontrollere en datamaskin ved hjelp av et hjerneimplantat.

Moon Ribas og Neil Harbisson

KYBORG-VENNER: Barndomsvennene Moon Ribas og Neil Harbisson på trondheimsbesøk

Foto: Chris Veløy / NRK

I 2002 klarte den britiske ingeniøren og forskeren Kevin Warwick med hell å kommunisere med kona ved hjelp av elektroder som var koblet til begges nervesystem.

I 2014 måtte forskeren Phil Kennedy ta ut igjen elektrodene han hadde fått satt inn i sin egen hjerne som skulle lese tankene i språksenteret hans. Eksperimentet mislyktes fordi operasjonsåpningen i hjerneskallen ikke ville gro igjen.

Flere forskergrupper jobber med hjerneimplantater som skal hjelpe folk å øke minnet, snakke direkte fra hjerne til hjerne, eller være direkte koblet til internett.

– Det er et tonn med forskning på dette, men det er grunnforskning og det tar lang tid, sier Amy Webb.

Webb er framtidsforsker og mener det er ikke er så farlig om dette er 10 år eller 50 år fram i tid. Hun mener vi må stille oss helt andre spørsmål.

– Vi bør spørre hvordan vil dette påvirke måten vi lever på? Hva tenker vi om etikken? Hvordan kan det gå forferdelig galt og hvordan kan det gå mye bedre enn vi hadde regnet med? sier Webb.

Neils implantat ligger på hodeskallen og ikke på selve hjernen. Men den er koblet til nettet, slik at utvalgte person kan sende ham farger når de vil. Selv ville han ikke ha operert inn elektroder rett på hjernen.

– Du trenger ikke røre hjernen for å modifisere den. Ved å knytte en ny sans til de gamle sansene vil hjernen sakte akseptere det som en ny sans, sier Neil.

Tidssans

TIDSSANS: Med klokke som kjennes på ulike deler av hodet gjennom døgnet, skal Neil alltid kjenne tida.

Foto: NRK

Den neste sansen han ønsker å operere inn, er en tidssans som skal sitte som en innebygd krone rundt hodet hans. Han skal kjenne hva klokka er og etter hvert som hjernen hans har vendt seg til den nye sans, tenker han å eksperimentere med den.

– Målet er å se om vi kan endre tidsoppfatningen. Hvis du ønsker at en situasjon skal vare lenge, kan du skru ned hastigheten. Eller du kan føle at du har levd i 200 år, mens kroppen din bare er 80 år ved å skru opp hastigheten.

Robert Plant og Neil Harbisson

Neil lager musikkstykker basert på tonene i kjendisers ansiktsfarger. Her ser/hører han på øyenfargen til Robert Plant. Den tidligere Led Zeppelin-vokalisten holdt konsert i forbindelse med festivalen "The Big Challenge" i Trondheim.

Foto: Chris Veløy / NRK

For at det i det hele tatt skal bli mulig, må hjernen hans akseptere tidssansen som hans egen. Akkurat slik den gjorde det med fargesansen hans.

– Etter fem eller seks måneder begynte jeg å drømme med den nye sansen, jeg begynte å høre farger i drømmen. Da følte jeg at teknologien var blitt en del av meg, sier Neil.

Moon Ribas og Neil Harbisson omtaler seg selv som kyborgere. Neil Harbisson er født fargeblind, men kan gjennom en antenne som er operert inn i bakhodet høre farger. Moon Ribas har operert inn sensorer i fotsålene slik at hun etter eget utsagn kan føle jordskjelv. Begge har også operert inn en bluetooth-enhet i kjeven.

Se hele Neil og Moon på "The Big Challenge".

Kilder: Technology Review, Wikipedia