At genene våre blir påvirket av miljøet og livsstilen vår har vært kjent lenge. Det vi spiser, fysisk aktivitet og stress kan endre aktiviteten til genene våre og virke inn på prosesser i kroppen vår. Endringene kan også påvirke barna våre.
Det er for eksempel godt kjent at mors kosthold i svangerskapet har effekt på barnets fødselsvekt og helse senere i livet.
Beskytter mot overvekt
Nå har en gruppe sveitsiske forskere sett at temperatur også kan forandre aktiviteten i genene våre.
I en studie med 8400 personer fant de en sammenheng mellom hvor mye brunt fettvev de hadde i kroppen, BMI og om man var unnfanget i en varm eller kald årstid.
Brunt fettvev har egenskaper som kan gi økt forbrenning og kan slik beskytte mot overvekt og diabetes type 2.
Forskerne observerte at de personene som hadde mer av dette gunstige brune fettvevet enn andre, var oftere født mellom juli og november – og unnfanget i den kalde delen av året.
Det så ut som at foreldrenes hyrdestund i ei kald årstid kan ha gitt barnet en lavere risiko for overvekt senere i livet. Studien ble publisert i Nature Medicine.
Fant flere svar i museforsøk
I jakta på flere svar gjorde forskergruppa eksperimenter på mus der de utsatte dem for kulde før parring.
UTSATT FOR KULDE: Kulde så ut til å påvirke aktiviteten til genene til hannmus. (Illustrasjon, NRK)
Analyser viste epigenetiske endringer i spermiene hos hannmusene som ble utsatt for kulde. Dette var endringer som så ut til å kunne gi avkommet mer av det gunstige brune fettvevet. De så ingen endring hos hunnmusene.
Videre satte de museungene på en kaloririk diett med mye fett. Forskerne viste at musene der fedrene hadde blitt utsatt for kulde var slankere og mindre utsatt for diabetes enn de musene med fedre som ikke var utsatt for kulde.
Genenes av- og påbrytere
– Dette er absolutt et spennende funn, sier Ragnhild Eskeland, førsteamanuensis ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.
Hun har lenge vært opptatt av hvordan genene våre blir påvirket av omgivelsene – og er en av våre fremste forskere innen det vi kaller epigenetikk.
EPIGENETIKK: Miljøgifter, maten vi spiser, fysisk aktivitet, stress og temperatur kan påvirke hvordan genene våre kommer til uttrykk.
Foto: Grafikk / Mograf– Epigenetikk er mekanismer som ligger oppå selve DNA-et i cellene våre, og som fungerer som av- og påbrytere. DNA-et blir ikke endret, men disse bryterne kan skru gener av eller på. De kan også fungere som en slags dimmer og slik regulere hvor mye aktivitet et bestemt gen har, forteller Eskeland.
Kulden hannmusene ble utsatt for endret epigenetikken i spermiene og så altså ut til å påvirke genene i avkommet slik at de produserte mer av dette gunstige brune fettvevet.
Les også: Arven fra morfar
Bør vintertid være parringstid?
På spørsmål om vi rett og slett bør satse på å lage barn i den kalde vintertida, er Eskeland nøktern.
SPENNENDE FUNN: Ragnhild Eskeland har en forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo som forsker på epigenetikk i stamceller og kreft. Hun er også gruppeleder i Senter for kreftcelleprogrammering (CanCell), nasjonalt senter for fremragende forskning.
Foto: Even Fossum– Jeg tror nok ikke det er så enkelt. Koblingen er ikke veldig sterk, men likevel interessant, sier hun.
Eskeland understreker at det også er andre studier som har vist sammenheng mellom BMI og når på året man er født.
Den sveitsiske gruppa kan altså ha funnet flere svar på hvorfor.
– Her så de jo direkte påvirkning til avkommet. Det vil bli interessant å se på om slike effekter også kan videreføres til flere generasjoner. Vi har ikke molekylære bevis for epigenetisk arv over flere generasjoner i mennesker i dag, men det publiseres stadig mange nye studier i dyremodeller som utforsker dette, forteller Eskeland.
Saken er også omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening.
