Kreftstudier holder ikke mål

Vi har blitt vant til å kontinuerlig bli opplyst om at forskjellige matvarer påvirker sjansene våre for å få kreft.

Stadig flere ting vi putter i oss blir forska på i kreftrisikoøyemed og presentert som enten forebyggende eller framkallende.

Nå viser en ny rapport - nylig publisert i American Journal of Clinical Nutrition - at mange av ingrediensene har fått et ufortjent dårlig - eller godt - rykte.

• Les: Norske kreftforskere med oppsiktsvekkende funn

Fire av fem ingredienser kreftlinka

Kreftforsker Jonathan Schoenfeld ved Harvard School of Public Health og epidemiolog John Ioannidis ved Stanford plukka først ut 50 tilfeldige ingredienser fra Boston Cooking-School Cook Book.

Så benytta de seg av forskningsdatabasen PubMed for å finne ut hvilke ingredienser det hadde blitt publisert studier knytta til kreft på.

• Les: Vi drikker på oss kreft

De fant enkeltstudier og metaanalyser på 80 prosent av de utvalgte ingrediensene, og de fleste av ingrediensene som ikke var forska på kan kategoriseres som mindre vanlige.

– Da vi gikk de ulike studiene nærmere etter i sømmene fant i ut at mange av dem hadde svært liten eller ingen statistisk signifikans, sier Schoenfeld ifølge Guardian.

– Helheten som teller

Rune Blomhoff, professor ved avdeling for ernæringsvitenskap på UiO, er ikke overraska over konlusjonen i rapporten.

– Det finnes få sikre holdepunkter for at enkeltmatvarer redusere kreftrisiko. Den beskyttende effekten finnes først og fremst når man studerer kostholdsmønstre og store matvaregrupper, sier han til NRK.no.

Han påpeker at litteraturen tyder på at det er helheten i kostholdet som teller, ikke enkeltmatvarene.

• Les: – Vi vil aldri utrydde kreft

Vinjar Fønnebø er NAFKAM-direktør, og publiserte i 1991 en rapport som omhandla forholdet mellom livsstil og kreft.

– Funnene er i tråd med mine egne forskningsfunn, og stemmer også, etter min mening, med det vi ser av trender i kreftdødelighet i befolkningen i vestlige land - en bemerkelsesverdig stabilitet over tid, sier han til NRK.no.

– Legger for stor vekt på enkeltfunn

Blomhoff mener rapporten illustrerer hvordan personer som ikke er vant med å lese vitenskapelige studier kan mistolke forskningsresultater.

– Det finnes for eksempel et stort antall rapporter i media som baseres på slike enkeltstudier som beskrives i denne rapporten. Den illustrerer også hvor viktig det er ikke kun å stole på en studietype.

Han påpeker at man aldri kan trekke sikre konklusjoner innenfor dette emne kun basert seg på befolkningsstudier, kliniske behandlingsstudier og biologiske/mekaniske studier må også vurderes.

–Alle disse studietypene har styrker og svakheter, og det er den samlede vurderingen fra alle disse studietypene som for eksempel ligger bak kostrådene fra de norske helsemyndighetene.

Fønnebø synes også det virker som om media legger for stor vekt på enkeltfunn.

– Denne undersøkelsen, tidstrender og data fra befolkningsgrupper som lever “sunt” gir trolig høyere informasjonsverdi, sier han.

Schoenfeld forklarer at enkeltstudiene som knytta kreft til enkeltingredienser veldig ofte var vanskelig å repetere i andre studier.

– Folk bør vite at en rapport som knytter en matvare til kreft trenger å dobbeltsjekkes før de trekker forhasta konklusjoner.