Hopp til innhold

Kreftceller lurer friske celler til selvmord

Oppsiktsvekkende norsk studie avslører hvordan kreftceller skaffer seg næring til å vokse. Det kan gi håp om bedre kreftbehandling.

Bananflue (Drosophila Melanogaster)

Forskning på kreft i bananfluer har vist hvordan kreftceller bruker friske celler som næring.

Foto: Roger Myren / NRK

En kjemisk beskjed fra en kreftcelle gjør at en frisk nabocelle begår selvmord. Og ikke et hvilket som helst selvmord. Den lures til å spise seg selv – såkalt autofagi.

Det høres kanskje rått ut, men autofagi i seg selv er ikke nytt. Det er en prosess cellene bruker for å kvitte seg med ødelagte deler og for å resirkulere kroppens byggesteiner. Men – nå har norske forskere avslørt at kreftceller lurer nabocellene til å dø på denne måten for å gi seg selv mulighet til å vokse.

Bananflue med tumor

Forskerne så at når kreftsvulster vokste i dyremodellen bananflue, var det aktivitet i cellene rundt.

Foto: Nadja Katheder

Kreftsvulsten ble foret med aminosyrer og sukker fra nabocellene. Spørsmålet var om det var relevant for vekst av kreftsvulsten. Ved å blokkere for autofagi i de nærliggende cellene rundt, har vi sett hvordan næring fra nabocellene er helt nødvendig for kreftutviklingen, sier doktorgradsstudent Nadja Katheder ved Radiumhospitalet.

Doktorgradsstudent Nadja Sandra Katheder

Nadja Katheder er hovedforfatter på studien, som vekker internasjonal oppsikt.

Foto: Sebastian Schultz

​At nabocellene aktivt forer kreftceller er nytt. Forskningen ved Radiumhospitalet vekker internasjonal oppsikt og publiseres i det velrenommerte forskningstidsskriftet Nature.

Kan bruke malariamedisin i behandling av kreft

Malaria Diagnosis. Medical Concept. Composition of Medicaments. Malaria Diagnosis. Medical Concept. Composition of Medicaments.

Malariamedisinen Chloroquine kan blokkere cellenes 'selvspising'

Foto: Tashatuvango

Nå er målet å bremse kreftsvulstene fra å vokse gjennom å hindre autofagi. Til det bruker forskerne blant annet malariamedisinen Chloroquine.

– Vi kan med medikamenter blokkere kreftcellene fra å hente næring fra omgivelsene. På den måten kan vi sulte kreftcellene. I kombinasjon med cellegift og stråling vil det kunne krympe en kreftsvulst, sier Tor Erik Rusten.

Han leder forskningsgruppa bak studien.

Hvilke negative konsekvenser kan man risikere dersom man tar bort autofagi i cellene?

– Stoppes det over lang tid vil kroppen få problemer med nervesystemet. Sykdommer som Alzheimer og Parkinson er et resultat av blant annet manglende autofagi. Dette vil imidlertid ikke hindre at man i kortere perioder kan gjøre kreftbehandling mer effektivt.

Også hos mennesker

Resultatene får støtte av lignende resultater fra menneskeceller, der forskere har påvist overføring av byggesteiner som aminosyrer mellom friske naboceller og kreftceller i vev fra pasienter med bukspyttkjertelkreft.

Rusten og Katheder

Forsker Tor Erik Rusten og PhD-stipendiat Nadja Katheder, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet.

Foto: Øystein H. Horgmo / © UiO/Øystein H. Horgmo

– Vi kan med stor grad av sikkerhet si at lignende prosesser skjer mellom kreftceller og friske celler hos kreftpasienter, men vi vet ennå ikke om det skjer i alle krefttyper. Disse studiene gir grunn til å undersøke om legemidler som hemmer autofagi kan brukes sammen med konvensjonell kreftbehandling, sier Rusten.

Slike forsøksstudier er nå under utprøving, men ikke ennå i Norge.

Geir Bjørkøy, professor NTNU

Geir Bjørkøy, professor NTNU

Foto: NTNU

Kan kjøpe tid for kreftpasienter

– Dette er et viktig steg. Det sier professor Geir Bjørkøy ved institutt for Bioingeniørfag ved NTNU.

– Denne forskningen åpner for å se i nye retninger for å finne behandlinger for kreft, og det kan bremse noe av den avmagringen vi ser hos pasienter med enkelte typer kreft. Det er også positivt.