En kjemisk beskjed fra en kreftcelle gjør at en frisk nabocelle begår selvmord. Og ikke et hvilket som helst selvmord. Den lures til å spise seg selv – såkalt autofagi.
Det høres kanskje rått ut, men autofagi i seg selv er ikke nytt. Det er en prosess cellene bruker for å kvitte seg med ødelagte deler og for å resirkulere kroppens byggesteiner. Men – nå har norske forskere avslørt at kreftceller lurer nabocellene til å dø på denne måten for å gi seg selv mulighet til å vokse.
– Kreftsvulsten ble foret med aminosyrer og sukker fra nabocellene. Spørsmålet var om det var relevant for vekst av kreftsvulsten. Ved å blokkere for autofagi i de nærliggende cellene rundt, har vi sett hvordan næring fra nabocellene er helt nødvendig for kreftutviklingen, sier doktorgradsstudent Nadja Katheder ved Radiumhospitalet.
At nabocellene aktivt forer kreftceller er nytt. Forskningen ved Radiumhospitalet vekker internasjonal oppsikt og publiseres i det velrenommerte forskningstidsskriftet Nature.
Kan bruke malariamedisin i behandling av kreft
Nå er målet å bremse kreftsvulstene fra å vokse gjennom å hindre autofagi. Til det bruker forskerne blant annet malariamedisinen Chloroquine.
– Vi kan med medikamenter blokkere kreftcellene fra å hente næring fra omgivelsene. På den måten kan vi sulte kreftcellene. I kombinasjon med cellegift og stråling vil det kunne krympe en kreftsvulst, sier Tor Erik Rusten.
Han leder forskningsgruppa bak studien.
– Hvilke negative konsekvenser kan man risikere dersom man tar bort autofagi i cellene?
– Stoppes det over lang tid vil kroppen få problemer med nervesystemet. Sykdommer som Alzheimer og Parkinson er et resultat av blant annet manglende autofagi. Dette vil imidlertid ikke hindre at man i kortere perioder kan gjøre kreftbehandling mer effektivt.
Også hos mennesker
Resultatene får støtte av lignende resultater fra menneskeceller, der forskere har påvist overføring av byggesteiner som aminosyrer mellom friske naboceller og kreftceller i vev fra pasienter med bukspyttkjertelkreft.
– Vi kan med stor grad av sikkerhet si at lignende prosesser skjer mellom kreftceller og friske celler hos kreftpasienter, men vi vet ennå ikke om det skjer i alle krefttyper. Disse studiene gir grunn til å undersøke om legemidler som hemmer autofagi kan brukes sammen med konvensjonell kreftbehandling, sier Rusten.
Slike forsøksstudier er nå under utprøving, men ikke ennå i Norge.
Kan kjøpe tid for kreftpasienter
– Dette er et viktig steg. Det sier professor Geir Bjørkøy ved institutt for Bioingeniørfag ved NTNU.
– Denne forskningen åpner for å se i nye retninger for å finne behandlinger for kreft, og det kan bremse noe av den avmagringen vi ser hos pasienter med enkelte typer kreft. Det er også positivt.