Tirsdag avgjorde den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA hvilke to satellitter som skal sendes opp i årene 2017-2019 som del av forskningsprogrammet Cosmic Vision.
- Les også:
- Les også:
Etterlengtede bilder
Den mest oppsiktsvekkende av de to er sonden Solar Orbiter, som vil settes i elliptisk bane rundt Solen for å kunne finne ut hvordan Solen danner og kontrollerer heliosfæren.
Heliosfæren er det store området av partikler og gass som stammer fra Solen og som omslutter alle planetene i solsystemet vårt.
Solar Orbiter kommer til å fly nærmere Solen enn noe tidligere romfartøy. Bildene vil vise detaljer som bare er 180 km store, og det er forventet at både forskere og publikum ellers vil ha stor glede av bildene som viser den hektiske aktiviteten som foregår på Solen.
Det nærmeste banepunktet vil være omtrent én fjerdedel av avstanden mellom Jorda og Solen, innenfor planeten Merkurs bane.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Heliosfæren omslutter alle planetene i solsystemet vårt. Solen helt til venstre.
Foto: Wikimedia Commons- Les også:
- Les også:
Kan nå polområdene
– Det som er unikt med Solar Orbiter er at den går nær Sola med både partikkeleksperimenter og fjernmåling slik at man kan ta bilder av Sola og samtidig måle direkte på partiklene som kommer forbi, sier sier professor Mats Carlsson ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
Sammen med professor Viggo Hansteen leder han de norske forskernes deltakelse i prosjektet.
– Det andre unike aspektet er at det er første gang man kan få bilder av polområdene, noe vi ikke har mulighet til fra Jorda.
- Les også:
Norsk deltakelse
Nordmennene bidrar hovedsaklig ved utviklingen av programvare til to av instrumentene om bord på Solar Orbiter: Extreme Ultraviolet Spectrometer (EUS) og Polarimetric and Helioseismic Imager (PHI).
– Vi vil også arbeide med nedlasting av observasjoner fra satellitten og etablere et datasenter for arkivering av data, sier Carlsson.
NASA vil bidra med to instrumenter til sonden, i tillegg til raketten som vil skyte den opp i rommet.
- Les også:
Må tåle ekstrem varme
Ifølge ESA vil sonden måtte tåle sollys tretten ganger så sterkt som på Jorda, og utsettes for temperaturer opp mot 500 varmegrader. I tillegg kommer ekstrem radioaktiv stråling som vil sette utstyret på prøve.
– Det vil bli en utfordring for satelitten å overleve det intenste sollyset og de kraftige partikkelstormene fra eksplosjoner i solatmosfæren, skriver astrofysisk institutt på sine nettsider.
Når den flyr på sitt raskeste rundt Solen, vil Solar Orbiter kunne følge samme område på Solen over en mye lengre tidsperiode enn det som er mulig fra Jorden. Dette vil gjøre det mulig å følge oppbyggingen av solstormer over tid.
- Les også:
Kartlegger mørk materie
Den andre satellitten det vil satses på å få opp i rommet har fått navnet Euclid, etter geometriens far Euklid fra Alexandria. Målet til dens innebygde teleskop er å kartlegge den mørke materien og den mørke energien i universet.
Observasjonene vil gi oss informasjon om hvordan universet utvider seg, som er avhengig av egenskapene til den mørke energien og hvor mye mørk energi som finnes.
- Les også:
Egenskapene til denne siden av Universet er et av de dypeste og mest fundamentale spørsmålene i kosmologi og astrofysikk.
En av årets nobelprisvinnere i fysikk, Saul Perlmutter, er delansvarlig for de vitenskapelige instrumentene om bord.
- Les også:
– For menneskeheten
Siden 2004 har 50 forslag til satellittprosjekter blitt vurdert, der til slutt tre kandidater ble valgt ut i den avgjørende fasen i fjor.
I tillegg til Euclid og Solar Orbiter var også satellitten PLATO med i en siste nøye utredning.
– Ved å velge Solar Orbiter og Euclid har forskningsprogrammet nok en gang vist sin relevanse til ren vitenskap og hensynet til menneskeheten, sier ESA-direktør Alvaro Gimenez, ifølge International Business Times.
- Les også:
- Les også:
