Ny studie kan løyse gåta bak månens opphav

Nye simuleringar tyder på at månen vart skapt i ein kollisjon mellom jorda og ein tvillingplanet.

Kollisjonen som skapte månen

Nye berekningar viser at det er ganske stort sannsyn for at jorda kan ha kollidert med ein tvillingplanet med lik samansetning.

Foto: Illustrasjon: Hagai Perets

Korleis månen vart til har lenge vore ei hovudbry for astronomar, men ein ny studie publisert i Nature gjer astronomane sikrare på korleis månefødselen har gått til.

Studien viser at kollisjonsscenarioet er svært mykje meir sannsynleg enn ein tidlegare har trudd.

– Viss du ber meg vedde, så synest eg dette begynner å sjå bra ut, seier professor i astrofysikk, Viggo Hansteen til NRK.

Problemet: Planetar er vanlegvis ulike

Dei siste femti åra har astronomane snevra inn fem moglege måneteoriar til ein. Sjå faktaboks for ei oversikt over dei ulike teoriane som har versert.

Ein dramatisk kollisjon mellom den svært tidlege jorda og ein annan planet, ofte kalla Theia, har vore sett på som den beste forklaringa dei siste tiåra.

Ifølge dette scenarioet vart denne planeten fullstendig øydelagt i kollisjonen, og restane vart til månen. Ein mindre del av kollisjonsrestane (under ti prosent) hamna på jorda.

Problemet har berre vore at dette scenarioet likevel har vore svært lite sannsynleg, noko astrofysikarane har vore smerteleg klar over.

Hypotesen innebar nemleg at jorda hadde ein naboplanet med nær identisk grunnstoffsamansetjing som vår eigen planet.

Det vi veit om planetar i solsystem er derimot at dei vanlegvis har svært ulik samansetning. Våre naboplanetar i rommet er blant anna svært forskjellig frå jorda og månen.

69% måne 8. februar

Vår næraste nabo i rommet er danna av restane frå jordas tvillingplanet.

Foto: Øyvind Blomstereng

– Ikkje heilt i mål

Tidlegare berekningar har vist at det berre var om lag ein prosent sjanse for at jorda skulle ha ein «tvillingplanet» med så lik samansetning. Det var ikkje astronomane nøgde med.

I den nye studien har franske og israelske forskarar forbetre simuleringar av solsystemdanning.

Ved å studere planetsamansetjinga for om lag 40 ulike dataskapte solsystem, fann dei at sannsynleget for at to naboplanetar skulle ha så lik samansetning som Jorda og Theia, var om lag 20 prosent.

– No ser det ut som at dette scenarioet ikkje er så far-fetched, seier astrofysikar Hagai Perets ved Israel Institute of Technology til Nature. Perets er ein av forskarane bak den nye studien.

Viggo Hansteen trur likevel ikkje at vi er heilt i mål enno.

– Det har vore ein liten revolusjon i forståinga av korleis planetar blir danna, så dette er eit felt i rivande utvikling. Det er berre å vente å sjå kva som kjem, seier han.

Mange frykter døden, og noen mener det snart er mulig å unngå den. Forskere jobber på spreng for å finne en kur mot aldring. I mellomtiden gjør folk ekstreme ting for å redde seg selv, noen går så langt at de fryser seg ned i håp om et nytt liv. Programleder er Solveig Hareide. (1:5)
Roboter og kunstig intelligens vil med stor sannsynlighet overta jobben din i løpet av de nærmeste tiårene. Men hva så? Trenger vi egentlig å jobbe hvis maskinene gjør arbeidet bedre og raskere enn oss? (4:4)
Vi elsker skjermene våre. De får oppmerksomhet selv når vi skal dele gode stunder med våre nærmeste. Det kan skape problemer for barnas utvikling, men dersom fremtidens teknologi i stedet spiller på lag med menneskets kropp og hode finnes det håp. (3:4)