Alle fotos: BBC
Cibelli er viseforskningssjef i selskapet ACT i Massachusetts i USA. Der har de arbeidet med kloning av dyr i mange år. I 1998 klonet de den første kua. Kloning er i seg selv omstridt, men når noen tar skrittet over til å begynne å arbeide med kloning av menneskeceller, beveger man seg innenfor noe av det mest kontroversielle innen moderne biologi.
- Mange er redde for denne nye teknologien fordi de tror at vi har til hensikt å skape et nytt menneske. Det vi i virkeligheten gjør er noe ganske annet. Vi rekonstruerer kun en liten mengde celler. Målet er at disse cellene skal kunne hjelpe alvorlig syke mennesker, sier Cibelli, vel vitende om at dersom han lykkes vil han bli historisk.
Naturens egne kloner
Sara og Carl Waddington.
Det hender seg at naturen kloner på egen hånd, slik som tilfellet var da britiske Sara Waddington ble gravid. Hun og mannen Carl lyktes nesten ved første forsøk på den gamle, velprøvde måten. Etter at en enslig sædcelle hadde trengt seg inn i egget ble et unikt embryo skapt. Først 10 uker etter eggløsning, går embryoet over til å hete et foster i medisinske termer. Og det var her, på det aller tidligste nivået, at Saras embryo klonet seg. Det delte seg først i to, deretter i tre, for så å danne eneggede trillinger. Hvorfor dette skjer i naturen iblant har ingen ennå greid å forklare. Og sjansene for at dette skal gå bra er gode. For Jose Cibelli er mulighetene betraktelig mindre for å lykkes med det samme i et laboratorium.
Å skaffe et menneskeegg
Mikroskopbilde av et menneskeegg på en nålspiss.
Et menneskeegg er så vidt synlig for det blotte øye og får plass på spissen av en nål. Det er vanskelig å få tak i, men Cibelli har likevel klart det. Han ønsker å klone genene til en spesiell person, nemlig Judson Sommerville fra Texas. I 1990 brakk Somerville ryggen i en ulykke og er lenket til rullestol. Han trenger å utvikle nytt nervevev rundt skadestedet i ryggmargen. Men for en voksen person er det umulig å utvikle slikt vev selv. Dessuten er det viktig at et eventuelt nytt vev er slik at Sommervilles kropp ikke støter det fra seg.
De gåtefulle stamcellene
Vi startet alle som embryoer, en klump celler i mors liv. På dette stadiet er alle er i stand til å utvikle alle slags nye celler. Denne muligheten byr seg aldri seinere i livet. Det som gjør embryoet i stand til å vokse og utvikle seg er noen helt unike celler som kalles embryonale stamceller. De opptrer ca. ei uke etter befruktningen. Bare de kan ble til en hvilken som helst annen celle, for eksempel en nervecelle. Når den deler seg tilstrekkelig mange ganger, vil den lage hjerne og ryggmarg. Eller de kan bli til en hjertecelle, for videre å lage et helt nytt hjerte. Alle typer vev kan altså skapes av slike stamceller. Å kunne gjenskape Judson Sommervilles ryggmarg vil kunne forandre livet hans. Å ta en celle fra Sommervilles kropp, og deretter sprøyte den inn i et mennskeegg slik at det blir et embryo, vil føre til at det lages stamceller. Denne kloningen vil bringe fram stamceller som kroppen til den spesielle pasienten ikke vil støte fra seg.
Voksen hudcelle omformes til et embryo
Judson Sommerville brakk ryggen i en ulykke og trenger å få utviklet nytt nervevev rundt skadestedet.
En hudcelle fra Judson Sommervilles kropp inneholder all genetisk informasjon som er nødvendig for å skape en Judson til. Det Dr.Cibelli gjør er å sette kjernen i Judsons hudcelle inn i et menneskeegg. Det skal føre den voksne hudcellen tilbake til et tidlig embryostadium. Hvordan dette skjer helt nøyaktig har ingen til nå vært i stand til å forklare.
–Den som greier å forklare hva som skjer akkurat på dette stadiet, har gjort seg fortjent til en Nobel-pris, mener Cibelli.
Den videre prosessen består i å fjerne kjernen i egget slik at man tar vekk det genetiske materialet til kvinnen som har donert eggene. Deretter sprøytes kjernen fra Judsons hudcelle inn i egget på samme måte som når en sædcelle trenger seg inn på naturlig vis. Prosessen gjentas på flere egg som deretter blir behandlet kjemisk for å få dem til å oppføre seg som om de var befruktet. Dersom Cibelli lykkes, vil de begynne å dele seg. Da vil han i så fall ha tatt et skritt nærmere en ny type medisinsk behandling som er skreddersydd for hver pasient.
Når begynner livet?
Et embryo som har begynt celledeling.
Samtidig er denne typen forskning omstridt. Noen kaller bruken av embryoer for mord. Andre forsvarer forskningen ved å mene at man kun bruker en samling celler som er så små at de får plass på spissen av en nål.
- Denne mengden med celler kan defineres som menneskelig liv, mener professor Lee Silver ved Princeton Universitetet i New Jersey i
USA. - Samtidig er det ikke liv som er bevisst. For meg er det en vesentlig forskjell mellom bevisst liv og det at en celle lever, fortsetter han.
Det man frykter med denne teknikken er at den ikke vil stoppe ved å klone stamceller. Men å gå fra å klone noen få celler til å klone et helt barn er et digert sprang. Likevel er noen redd for at det vil kunne komme krav som enkelte ganger kan være vanskelig å stå imot.
Cellebiolog og nobelprisvinner Paul Nurse
– Det oppstår fra tid til annen skjebner som mange involverer seg i, sier Paul Nurse, nobelprisvinner, cellebiolog og leder for Imperial Cancer Research Fund i London. - Et eksempel kan være foreldrene til et døende barn som kan bli fristet av tanken på at dette barnet kan klones slik at de på en måte kan få barnet sitt tilbake. Men slike idéer har jeg personlig svært lite til overs for, sier Nurse.
Klonede mennesker kan aldri bli helt like
- Det er en stor misfortåelse ute og går når det gjelder eventuelle klonede mennesker, sier professor John Burn, klinisk genetiker ved Newcastle Universitet. - De kan aldri bli fotokopier av de personene de er klonet fra. Dersom man tar en celle fra et voksent menneske og lager et nytt embryo, får man den samme genetiske ”sminken”, men embryoet vil leve i andre fysiske omgivelser og i en annen generasjon. Derfor kan de aldri bli så like som for eksempel eneggede tvillinger, sier Burn.
Sara og Carl Waddington som over natta plutselig ble foreldre til tre små gutter, vil også få oppleve at på tross av at trillingene er naturens egne kloner, vil de oppfatte ting ulikt og dermed få ulike erfaringer og minner.
Iblant skjer det at naturen selv kloner embryoet.
Cibellis største øyeblikk
Joses Cibelli prøvde å få over førti egg til å dele seg uten å lykkes. Derfor var overraskelsen stor da han skulle ta en titt på den siste samlingen sin med egg. Der oppdaget han plutselig at flere av dem hadde delt i to, tre og seks celler. Dermed ble Cibelli den første som klarte å klone et menneskeembryo. Men for å få stamceller, som er målet hans, må embryoet vokse til det består av minst 50 celler. Og der måtte Cibelli gi tapt.
Forskere fra Sør-Korea
Derimot har en gruppe forskere i Sør-Korea proklamert at de har greid å lage embryonale stamceller ved hjelp av kloning. Hvor langt denne teknologien vil utvikle seg er umulig å forutsi. Men den reiser blant annet store etiske spørsmål. Noen land, deriblant Norge, har forbud mot denne formen for forskning.
I Schrödingers katt torsdag kl. 19.30