NRK Meny
Normal

Klar for arktisk forskningsekspedisjon

To norske forskere skal reise på en ekspedisjon til vulkanøya Jan Mayen i Nordishavet for å samle biologisk materiale til prosjekter. Studiene de skal samle inn materiale til mangler sidestykke.

Rør for oppbevaring av insekter

Torbjørn Ekrem med rør til å oppbevare insekter i.

Foto: Stina Åshildsdatter Grolid

– Det har ikke vært gjennomført en slik studie på denne størrelsen på Jan Mayen i nyere tid, sier insektforsker Torbjørn Ekrem som jobber ved NTNU Vitenskapsmuseet til NRK.

Arktisk ekspedisjon

I uke 30 reiser Torbjørn Ekrem sammen med kollega og taksidermist Per Gätzschmann på NTNU Vitenskapsmuseets ekspedisjon til den værharde norske øya Jan Mayen i Arktis for å gjennomføre en omfattende studie.

De skal samle insekter, ta vevsprøver av fugler og truede plantearter, og ta jordprøver. Funnene herfra skal brukes i flere pågående prosjekter.

Insektsforsker Torbjørn Ekrem ved NTNU vitenskapsmuseet

Insektsforsker Torbjørn Ekrem reiser snart på en arktisk ekspedisjon på Jan Mayen.

Foto: Stina Åshildsdatter Grolid, NRK

I prosjektet Polar barcoding skal forskere sammenligne arvestoffet til individer og arter ved hjelp av DNA strekkoding. Funnene kan gi svar på arters utbredelser, mangfold og opphav.

Et annet sentralt prosjekt der funn fra Jan Mayen skal brukes er Cold Gene, som er en samling av vevsprøver fra truede dyrearter.

Vulkanøya Jan Mayen er norsk og ligger i Arktis mellom Grønland, Island, Svalbard og Norge. Det har vært gjort en del studier der tidligere med forskere fra andre europeiske land i tillegg til Norge, forteller Ekrem. Den første vitenskapelige ekspedisjonen til øya ble utført sent på 1800-tallet.

Kart Jan Mayen

Jan Mayen ligger mellom Grønland, Island, Svalbard og Norge.

Foto: NRK

Flere titusen prøver på en uke

– Det er et spennende område med et interessant plante- og dyreliv, og vi vil sammenligne materiale fra Jan Mayen med funn fra blant annet Svalbard, Grønland, Finnmark og Nord-Canada, sier insektforsker Ekrem.

I løpet av en uke, skal Ekrem og Gätzschmann gå til fots på tvers og langs på Jan Mayen for å samle inn prøver av dyre- og plantevev, og ta jordprøver i tillegg til å ta med seg en solid mengde med insekter som skal legges på sprit og studeres grundig.

Insekt i håven

Pinsett og håv er blant redskapene Torbjørn Ekrem pakker med seg for å fange og studere insekter.

Foto: Stina Åshildsdatter Grolid

– Jeg vil anslå at vi kommer til å ta med oss et titalls tusen insekter tilbake, sier Ekrem. Han betrygger at det kommer til å være flere millioner igjen.

Vevsprøver av fugl tar de kun av døde dyr de finner. På Jan Mayen er det mange fuglefjell der det alltid er en del fugl som dør en naturlig død.

– De vi finner vil vi ta prøver av, sier Ekrem.

Et av insektene som han regner med de kommer til å se en del til, er fjærmygg. Bare i Norge er det om lag 600 arter av fjærmygg og på verdensbasis fins det om lag 10.000 ulike fjærmyggarter. Bare rundt 4000 av dem er kjente, sier Ekrem. Et prosjekt som ledes av forsker Elisabeth Stur ved NTNU Vitenskapsmuseet, tar for seg kartlegging og undersøkelser av fjærmygg på Svalbard og Jan Mayen.

– Artsmangfoldet til disse insektene er stort i nordområdene, og vi håper materiale fra Jan Mayen kan bidra til større kunnskap om fjærmyggartenes utbredelse og evolusjon, forklarer Ekrem.

Forskerne skal maks gå en mil per dag på den lille øya i Nordishavet, for det vil bli mange stopp med håv og pinsett. De har med seg telt og har tilgang på en rekke hytter i terrenget. Til vanlig er det 18 mennesker som bor på øya, alle tilknyttet Forsvaret og Meterologisk institutts installasjoner.

Kart over Jan Mayen

Torbjørn Ekrem peker på den delen av nordsida av Jan Mayen som de skal ta prøver fra. På denne siden ligger vulkanen Beerenberg. Forskerne skal for det meste holde seg på sørsida av Jan Mayen, som på dette kartet er til venstre.

Foto: Stina Åshildsdatter Grolid, NRK

Få uker i året som er varme nok

Somrene på Jan Mayen er svært korte. Når sommeren er på sitt varmeste på Jan Mayen, som er i månedsskiftet mellom juli og august, går gradestokken opp mot åtte til ti plussgrader. Gjennomsnittstemperatur på sommeren ligger på fire til seks varmegrader. Det er akkurat tida nå som det er gunstig å gjøre studier på, da det kan være flere arter å se, siden det ikke er fullt så kjølig som ellers.

– Det er et værhardt område, og de fleste artene vi er på jakt etter benytter den korte sommeren på å vokse og formere seg, sier Ekrem.

Torbjørn Ekrem

Torbjørn Ekrem undersøker insekter med pinsett som han har fanget i håven sin.

Foto: Stina Åshildsdatter Grolid

Ekrem og Gätzschmann reiser sammen med Forsvarets flygninger til øya. Ekrem sier at bare er om lag åtte flyvninger til øya årlig, og de har fått en unik sjanse for sommerhaik i forbindelse med dette prosjektet.

Hva er drømmen på ekspedisjonen?

– Det er at vi får fint vær. Ikke for oss selv, ler Ekrem, men for at vi skal få en bedre innsamling, siden insekter gjerne gjemmer seg når det er vind og ruskevær.

Ekrem ser ikke bort fra at det blir lite søvn, og snuing av døgnet på Jan Mayen. Det er lyst hele døgnet, og det er viktig å utnytte godt vær til jobbing.

Tidkrevende etterarbeid

Denne ekspedisjonsuken på Jan Mayen, har tatt om lag en arbeidsuke å planlegge. De har fått dispensasjon for å forske i et vernet område, og de har skaffet utstyr og ordnet transport. Selve innsamlingen skal pågå på Jan Mayen i en uke, men det er etterpå at den store jobben starter.

– Det er snakk om flere år, sier Torbjørn Ekrem.

Når han og Per Gätzschmann kommer tilbake kan de sammen med samarbeidspartnere ved NTNU Vitenskapsmuseet og andre institusjoner i inn- og utland vente seg årevis med etterarbeid. I etterarbeidet skal de sortere, gjennomføre genetiske analyser og merke funnene med etiketter.

Samarbeidspartnere er Norsk polarinstitutt, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo,
Biodiversity Institute of Ontario og Universitetet i Guelph, Canada.