Norge satser knallhardt på vindkraft. Men nå er spørsmålet om vi allerede er for sent ute. For dansker, tyskere og italienere har skaffet seg et forsprang i det som er ett av Europas største teknologiske kappløp, kampen om å lage flytende vindmøller.
SE INNSLAG:
Vindmøller lite velkommen
Vindmøller på land er omstridt, og kanskje spesielt her til lands. Bygginga krever store naturinngrep noe som terger opp lokalbefolkninga. Samtidig fører drifta til omfattende fugledød, og stor bekymring i turistnæringa.
Derfor ser nå politikere og forskere på alternativene. Et er å flytte vindmøllene ut på havet. Der er forholdene mer stabile samtidig som møllene er til mindre sjenanse enn når de står på land.
LES:
Sterke aktører satser
Danmark har over ti års erfaring med landfaste vindmøller i sjøen. Og nå satser Tyskland tungt på utvikling av havgående møller. italia har også kommet på banen og der planlegger man snart å sjøsette en liten pilotmodell.
Norges to mulige trumfkort i denne kampen er vår store offshore kompetanse og vår langstrakte forblåste kyst. For ingen annen nasjon i Europa har så stor tilgang til vind langs kysten.
To norske selskap kjemper om å utvikle den første brukbare flytende vindmølla. Hywind, som er heleid av StatoilHydro, planlegger å ha den første pilot-mølla på plass allerede til neste år. Den vil bli omlag 130 meter høy, og vil kunne forsyne 1000 husstander med strøm.
Det andre selskapet er Sway. Også her har StatoilHydro en eierandel, men de har også flere andre investorer med på laget.
SE:
Mangler erfaring
Norges største ulempe er mangelen på erfaring med vindmøller til lands. Per i dag har vi relativt få vindmøller, men Norge satser nå knallhardt på å bygge flere.
Olje- og energiminister Åslaug Haga har nylig gitt 500 millioner kroner til formålet, og snart blir også produksjonsstøtten økt betydelig.
Energiselskapene rundt om i landet er glade for det, men likevel vil trolig ikke alle planene bli realisert. Bare i Midt-Norge eksisterer det planer om å bygge vindmøller nok til å gi 24 Twh elektrisk kraft. Til sammenligning produserer alle vindmøllene i hele Danmark omlag ni Twh, mens den samlede norske vannkraftproduksjonen er på 125 Twh.
SE
Teknologisk kappløp
De massive utbyggingsplanene både til lands og vanns sier også litt om hvor enorm industrien rundt byggingen av selve vindmøllene faktisk kan bli. Og knekker noen av aktørene koden for hvordan en god og varig flytende vindmølle skal bygges, er mulighetene for å gjøre et kupp enorme.
Dette er litt av årsaken til den offensive norske satsningen, for den som sitter med den beste teknologien får også muligheten til å selge den til sine konkurrenter. Per i dag er 10.000 arbeidsplasser knyttet opp mot vindmølleproduksjon i landet som er verdens største eksportører av vindmøller, Danmark. Og lite tyder på at industrien rundt flytende møller vil bli mindre.
