Hopp til innhold

Kjærlighetshormonet oksytosin

Hvis du vil la deg forføre, og kaste all skepsis over bord, kan en sprut hormoner gjøre susen. Det er et mulig resultat etter at hormonet som tidligere hadde ansvaret for ammetåka, nå også tillegges andre egenskaper. (Illustrasjonsfoto)

Bade
Foto: www.colourbox.com

Hvis du synes det kan være litt vanskelig å nærme deg nye mennesker, kanskje du rett og slett er litt skeptisk, men har lyst il å gjøre noe med det, da kan dette hormonet kanskje være løsningen. Det forandrer nemlig vår opplevelse av et annet menneske, kan legen og forskeren Predrag Petrovic fortelle. Sammen med kollegaer fra Karolinska instituttet i Stockholm har han nemlig påvist at det svært sentralt for sosiale interaksjoner. Det være seg mor og barn, pardannelser og kanskje også når større grupper skal etableres.

Predrag Petrovic

P. Petrovic

Foto: Predrag Petrovic

Når noen stryker deg på huden eller gir deg en klem, da bobler oksytosin i blodet ditt. Når du elsker, eller er forelsket, frigjøres masse oksytosin i hjernen din, og du blir mer avslappet, åpen og meddelsom. Samtidig som du blir mindre mistenksom og mindre kritisk enn du er ellers. Hvilket i andre sammenhenger jo ikke er så bra. Man tror jo at det er en balanse her, for oss mennesker, en sunn skepsis mot fremmede har nok vært en fordel i evolusjonær sammenheng og oksytosin hemmer jo opplevelsen av en trussel, sier Petrovic.

Oppdaget for lenge siden

Oksytosin var faktisk et av de første hormonene som ble oppdaget. Medisinerne oppdaget at hormonet fikk livmoren til å trekke seg sammen og igangsette fødselen og etterpå fikk melkekjertlene i brystet til å trekke seg sammen så melken kom ut.

Det lille hormonet fikk ansvar for ammetåka og ble parkert som et kvinnehormon - i mange tiår. Før forskerne etter hvert oppdaget at oksytosin er et anti-stress hormon som alle mennesker har.

Portretter og elektriske støt

Det skjedde blant annet ved at de svenske forskerne viste en rekke forskjellige portrettfotografier til en gruppe forsøkspersoner. Og dersom personene, samtidig som de ble presentert for bildene, fikk et ørlite, ubehagelig elektrisk støt, da opplevde de ansiktene på bildene som truende. Et inntrykk som varte ved også neste gang de så portrettet, selv om de ikke lenger fikk støtet.

Samtidig kunne Petrovic observere at et område i hjernen som kalles amygdala ble mye mer aktivt når forsøkspersonene oppfattet ansikter som truende. Og forskerne visste at vi bearbeider ubehagelige opplevelser i amygdala som er to små mandelformede kjerner som ligger symmetrisk på hver sin side i hjernen. Når vi engster oss for noe, eller opplever noe som farlig eller truende, da er aktiviteten i amygdala på topp.

Men hvis forsøkspersonene fikk litt oksytosin under gjensynet med portrettene som da ved første gangs visning var akkompagnert av et lite støt, ja da går aktiviteten i amygdala tilbake. Det viser seg at oksytosinet sletter den langvarige effekten av strømstøtet. De ansiktene som tidligere ble oppfattet som ubehagelige, de oppfattes nå som mer nøytrale. Og denne innsikten, mener Petrovic, kan føre til nye medisiner for psykiske lidelser som autisme eller sosial angst.