SPØRSMÅL FRA ANDERS HOLTE
Hørte rykter om at visse metaller i grunnvannet tar knekken på Gyrodactylus salaris. Vet dere om dette er tilfelle eller ikke?
SVAR FRA KETIL SKÅR
Metaller synes å være en interessant mulighet. Innledende studier har vist at parasitten er følsom for konsentrasjoner som vi tillater i drikkevann. Om det er mulig å fjerne parasitten helt, eller om dette kan brukes som et smittereduserende tiltak, eventuelt om en kan se for seg andre bruksområder, er for tidlig å si. Det er søkt om finansiering til å få gjennomføre forsøk som forhåpentligvis i løpet av noen år vil kunne si om hvilke bruksområder som eventuelt blir aktuelle. Dette dreier seg om tilsetning av metaller i vann generelt, ikke spesielt grunnvann.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA PÅL KRISTIAN RØDSDALEN
1- I innslaget hevdes det at parasitten vil utrydde norsk villaks. Jeg lurer på hvordan en parasitt kan utrydde sin vert. Vil den ikke da utrydde seg selv?
2- Hvordan vil du/ dere forklare at laks fra Østersjøområdet har utviklet resistens mot gyro. Laksen i dette området har levd sammen med gyro. lenger enn norsk laks, og i tillegg har flere andre fiskearter utviklet resistens mot andre gyrodactylus-former. Hvorfor mener du/ dere at laksen i Norge vil utryddes? Vil ikke resistens hos laks utvikles her også?
3- Hvordan kan det forsvares å utrydde alt liv med gjeller ved en rotenonbehandling, dette sett i sammenheng med intensjonen om ivaretagelse av biologisk mangfold? Jeg tenker blant annet på stasjonære fiskebestander med lokalt tilpasset, unik genetisk oppbygning.
4- Er det sannsynlig å tro at man kan utrydde gyro. i Norge? Vil ikke laksen måtte leve sammen med gyro.?
SVAR FRA KETIL SKÅR
1- Laksen er ikke denne parasittens naturlige vert. Derfor kan resultatet bli så dramatisk som mange hevder. Dette er ikke unikt - den norske ferskvannskrepsen er utryddet fra flere områder pga krepsepest. Det er like naturlig at arter forsvinner som at balanse inntrer. At laksen i økende grad trues av mange andre faktorer, øker også sannsynligheten for at det kan gå helt galt.
2- Se svar til Torstein Sivertsen
3- Du kan like gjerne snu på spørsmålet: Hvordan kan en forsvare å la laksen dø ut på et nasjonalt nivå, med begrunnelse i at en er redd for å utrydde noen andre arter på et lokalt nivå? Skal ivaretagelse av biologisk mangfold bety at vi ikke skal gjøre noenting, fordi dette kan ha en negativ effekt også? Hvilken hensikt har da Riokonvensjonen? Der har vi nettopp tatt ansvar for å sette inn tiltak når vi får introdusert nye arter til Norge.
En annen sak er at de andre lokalt tilpassede fiskebestandene som regel kan ivaretas med enkle midler. Dette gjøres i stadig større grad i forbindelse med rotenonaksjoner. Dersom vi kommer fram til egnede alternativer, vil trolig behovet for slike tiltak avta eller forsvinne.
4- Jeg mener en kan utrydde parasitten, eller i alle fall komme svært langt, og på den måten redusere sannsynligheten for spredning vesentlig. Vi har imidlertid en situasjon der flere naboland har parasitten naturlig utbredt, og der det foregår en viss menneskelig aktivitet med infiserte bestander av regnbueørret, røye laks mm. At vi vil oppleve flere tilfelle av spredning, mener jeg derfor er sannsynlig.
Jeg tror utfallet av dette arbeidet i stor grad vil avhenge av hvilken prioritet det får. Nå synes det som om myndighetene vil ta problemet påalvor ved å bevilge penger. Forhåpentligvis bevilger de det som handlingsplanen legger opp til og tenker langsiktig. Det er man etter min mening avhengig av skal man lykkes.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA TORSTEIN SIVERTSEN
Jeg har latt meg fortelle at svenske og finske laksestammer ikke har de samme problemer med gyroen. Laksen har her over tid utviklet naturlig resistens mot parasittene. Lakser uten disse egenskapene dør ut, mens glade lakser med resistens-gener overlever.
Stemmer det at Sverige og Finland ikke har et gyro-problem slik som Norge har det? Hva kan årsaken være til at en slik naturlig resistens-strategi ikke prøves eller ikke vil fungere i Norge?
SVAR FRA KETIL SKÅR
Østersjølaksen tåler denne infeksjonen vesentlig bedre enn norsk villaks gjør det. Her er det et mer naturlig parasitt/vert forhold som har utviklet seg gjennom flere tusen år. På Vestkysten av Sverige, og i russiske elversom renner nordover, er effekten av parasitten tilsynelatende like problematisk som for norsk laks.
Resistensutvikling er et område som burde forskes mer på slik at vi forstår mer om parasitten og mer om fiskens forsvar mot denne. En slik kunnskap kan også bli nyttig i den videre kampen mot parasitten og vil uansett være en helt avgjørende basis for et evt vedtak om å satse på resistens. Som jeg sa i programmet, er det viktige nå at en satser på flere hester samtidig. Etter min mening gjelder ikke det bare ulike alternative midler til rotenon, det gjelder også ulike strategier. For at det skal bli mulig, må myndighetene
sørge for midler nok til hele gyroproblematikken.
Grunnen til at forvaltningen pr i dag ikke satser på en resistens strategi, tror jeg er at vi i så fall må innstille oss på elver uten eller med svært lite laks. Dette er dramatisk for mange lokalsamfunn. I den situasjon villaksen er i, betyr det en fåtallig lokalt tilpasset bestand, som skal konkurrere mot fisk som kommer pga feilvandring eller innsig av rømt
oppdrettsfisk. Om vi da får en resistensutvikling over tid, eller om et innsig av stadig ny fisk som ikke har vært i kontakt med parasitten vil ødelegge for en slik utvikling, vet vi ikke. Det er imidlertid sannsynlig at dette vil ta svært lang tid uansett - og da blir det et spørsmål om vi vil leve med denne usikkerheten og ta sjansen på at en balanse utvikler seg, eller om vi vil gjøre noe aktivt. Forvaltningen har valgt det siste.
Grunnen til det tror jeg i stor grad skyldes at dette er smittsomt - vi må forvente en stadig spredning til nye områder dersom vi ikke har en aktiv strategi mot parasitten.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA ROBERT SANDSLETH
Hvilke bestandeler består paracid av? Kan paracid brukes til å behandle våtmarksområder? Vil det være nødvendig å behandle sideelver og bekker?
SVAR FRA KETIL SKÅR
Paracid består av en likevekt mellom pereddiksyre og hydrogenperoksyd, sammen med en stabilisator. Det er for tidlig å si om den kan brukes i våtmarksområder eller begi seg inn på hva slags anvendelsesområder dette produktet vil ha.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA JENS CHRISTIAN HOLST
Mitt navn er Jens Christian Holst, forsker ved Havforskningsinstituttet. Har bl.annet jobbet mye med marin laksebiologi og lakselus på utvandrende postsmolt av laks.
I et skriv til DN har jeg foreslått storstilt innsamling av den utvandrende laksesmolten fra Lærdal fremfor å tillate fiske i elven etter oppvandrende fisk med den fare for spredning av Gyro dette vil representere. Vi har utviklet et redskap som fanger utvandrende laksesmolt og sjøørretsmolt levende, River -Fish-Lift. Systemet ble testet med gode resulater i Vosso i fjor. Systemet kan enkelt skaleres opp og det vil være realistisk å kunne fange fra 80-100% av utvandringen fra elven i live. Fisken fanges som sagt i live og kan settes inn i oppdrett for å ta vare på den genetiske ressursen. På denne måten kan en ta vare på et meget større antall fisk enn det som kan forventes tilbake fra havet, bl.a. pga stor dødelighet pga av lakselus i Sognefjorden. Ved å fordele fisken mellom f.eks. 10 oppdrettsanlegg sikrer en seg mot at fisken dør ut som følge av katastorfer sykdom etc.
Ved å fange fisken på utvandring + at mye vil dø både av lakselus og andre årsaker sener i havet, vil meget få fisk komme tilbake til elven, ned mot 0 hvis en velger å fange det meste av utvandringen. Ved å gjenta dette i 3 år vil det meste av smolten være fanget og representere 3 årsklasser i oppdrett. Det vil heller ikke komme fisk opp fra havet. Deretter kan resten av fisken i elven (dverghanner, elveørret etc) taes liv av med egnet middel. Når all fisk er utryddet brakklegges elven atter en periode, eksempelvis et år. 3 generasjoner av laks/skøørret holdes i oppdrett i denne perioden. Deretter settes oppdrettfisken tilbake i elven som egg/settefisk/smolt.
Kombinert med en behandling av elven med de stoffer som ble nevnt i elven vil jeg tro at dette må være en rimelig måte å restiturere elven på. Oppdrettsnæringen burde være interessert i et samarbeid her og vil sikkert kunne huse tre generasjoner Lærdalslaks noen år.
Mitt spørsmål blir hvilke instilling veterinærsiden vil ha til et slikt tiltak fremfor å skulle ta sjansen på at et kommersielt fiske fører til spredning av parasitten til nye vassdrag. Det å tro at en skal klare å gejjnomføre 100% desifisering av utstyr etc synes jeg er naivt å tro i et så stort vassdrag.
SVAR FRA KETIL SKÅR
Du peker på en del sentrale problemstillinger. Fiske, gjerne kombinert med utsettinger vil føre til økt smittepress og dermed økt mulighet for spredning. Det er vanskelig å organisere fisket og påfølgende desinfeksjon slik at en sikrer at alle desinfiserer utstyret etter å ha vært i elva. Det er imidlertid utrolig hvor effektive høye depositum har vært i en slik sammenheng! En reduserer smittepresset med en slik ordning, selv om den ikke
er 100%.
I ditt forslag har du med et vesentlig moment - kombinasjon av ulike tiltak, og en løsning som skreddersys de lokale forhold. Det tror jeg vil være den riktige veien å gå videre i kampen mot parasitten. Du nevner en alternativ strategi til Genbanken for vill laks. Det er også blant de ting som må vurderes, og der lokale forhold vil avgjøre hva en til slutt velger.
Til ditt spørsmål: Alle slike innspill er interessante og må vurderes. Jeg vet at veterinærsidens og miljøforvaltningens holdning derfor er positiv. Å sette ulike tiltak opp mot hverandre og velge er forvaltningens oppgave. Her er det mange hensyn å ta. Konklusjonen bør trolig være forskjellig for forskjellige vassdrag.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA HÅVARD EIDE
Kan dyret meitemark smitte med sykdommer når det brukes som agn i elver og vassdrag? Det hevdes at meitemarken ikke er smittebærer(eller blir smittet ) selv om den eks. spiser syk laks/kadaver med kugalskap/munn og klovsyke dyr.
SVAR FRA KETIL SKÅR
Et sentralt element i all smittevurdering er at smittestoffet må være til stede. Gyrodactylus salaris er en parasitt som først og fremst finnes på laks og regnbueørret i Norge - og da på levende fisk i vann. De fleste som graver etter mark før fisketuren vil grave i jord - og da er det lite sannsynlig å få med Gyro.
Mange sykdommer kan overføres vektorer - dvs transporteres over tid og rom med dyr eller gjenstander som ikke fungerer som vert. Vi vet at Gyrodactylus salaris kan overføres med håv fra ett kar med smittet fisk, til et kar med frisk fisk og smitte denne. Vi vet også at parasitten overlever flere dager utenfor verten. Den er imidlertid (som mange andre sykdommer/parasitter) ganske kravstor, og formerer seg (så vidt vi vet) kun på noen få arter av laksefisk, mens det er mange andre arter den ikke formerer seg på. Munn og klauvsjuke må andre svare på!
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA STARCHILD
Har det gått prestisje i det med Rotenon-behandling? For meg så vil det virke bedre å bruke Paracid, siden fisken da vil overleve behandlingen.. Så straks man får löst doserings-problemet..:)
SVAR FRA KETIL SKÅR
Nei, det har ikke gått prestisje i rotenonbehandling. Selv om det er fristende å hoppe på Paracid, eller aluminium eller...så er det et par ting vi må være klar over: På samme måte som for rotenon, må disse stoffene vurderes mht effekter på miljøet. Man må finne en dosering og sammensetning av produktet som tar knekken på parasitten, uten å skade fisken, når vi skal behandle de store elvesystemene. Det betyr at fisken må tåle en viss variasjon, men doseringen må hele tiden være over det parasitten tåler. Dette er en stor utfordning.
Vi må også være sikker på at dette tiltaket fungerer i den vannkvaliteten vi skal operere med. I det hele tatt må vi være sikre på at noe nytt fungerer før vi forlater det vi har. Det å finne et alternativ til rotenon og få dokumentert gjennom en stor aksjon at det
Fungerer, har et perspektiv på mer enn 6 år. Dersom vi kommer til den konklusjonen at det ikke fungerte, må vi ha anledning til å benytte det som faktisk har vist seg som effektivt - nemlig rotenon. Utfordringen nå er derfor å få finansiert både en utvikling av flere alternativer samtidig, av forbedring og gjennomføring av rotenonaksjoner, samt utvikling og oppføring av sperrer. En økonomisk satsning nå vil bety utvikling på alle områder, og dermed forhåpentligvis et enda bedre konsept til å håndtere dette
parasittproblemet.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA BJØRN IVAR VASAASEN
Etter som jeg har forstått, er bruk av fiskesperre i et vassdrag ett av alternativene i kampen mot gyro. Hvilke innvirkninger på lang sikt vil eventuelt et slik tiltak få i vassdrag der det også eksisterer en bærekraftig sjøørretstamme?
SVAR FRA KETIL SKÅR
Sperrer vil kun være et alternativ dersom de settes helt ned i vassdraget. Ellers vil det være et tiltak for å redusere området som skal behandles. Området nedenfor sperren vil da fortsatt måtte behandles. Gevinsten vil være at en øker sannsynligheten for å lykkes med å fjerne parasitten, samt at en reduserer miljøbelastningen av tiltaket(omfanget av aksjonen, og dermed bruken av det kjemiske middel en vil benytte).
Innvirkningen av sperrer på miljøet generelt vil variere mye, og er klart en av de ting som vil måtte utredes og klargjøres før sperrene oppføres. De vil ha en negativ miljøeffekt, og det må veies opp mot eventuell gevinst. I forhold til sjøørret behøver ikke nødvendigvis en sperre ha de store negative effektene. En kan f.eks se for seg at en stryker sjøørret (etter en dokumentasjon på at det faktisk er sjøørret og ikke laks eller hybrider av laks/ørret, og deretter legge ut denne rogna på oversiden av sperren.
Sjøørret er ingen god vert for parasitten - så det skal ikke være problematisk).
Ved å gjennomføre et slikt tiltak vil en ha en stor livskraftig ungfiskbestand av sjøørret ovenfor sperren når en evt bruker rotenon eller andre kjemiske midler på nedsiden. En kan sikkert se for seg andre løsninger på dette også.