NRK Meny
Normal

Keisersnitt kan påvirke gener

Forløsning med keisersnitt kan påvirke arvematerialet i barnets stamceller, viser en ny studie fra Karolinska.

Keisersnitt

For 35 år siden var 1,8 prosent av alle fødsler i Norge keisersnitt, i dag er tilsvarende tall over 17 prosent.

Foto: Colourbox

Barn som er forløst med keisersnitt har statistisk sett økt risiko for å få immunologiske sykdommer. Men hvorfor er det sånn?

Forskere ved Karolinska Institutet har sett nærmere på saken, og mener å ha påvist en sammenheng mellom keisersnitt og epigenetiske forandringer i barnets arvemateriale.

Øker voldsomt

I 1967 var 1,8 prosent av alle fødsler i Norge keisersnitt. I 1990 hadde prosentandelen økt til 12,7, og i fjor var den oppe på 17,5.

Ifølge Karolinska er keisersnitt idag det vanligste kirurgiske inngrepet blant kvinner i fertil alder på verdensbasis. I Kina er nesten halvparten av alle fødsler keisersnitt, skriver WHO.

Tomas Ekström

Tomas Ekström sier at det må forskes mer før de finner ut hva de epigenetiske forskjellene gjør seg utslag i.

Foto: Stefan Zimmerman

At keisersnitt ikke nødvendigvis er problemfritt er ingen nyhet, det knyttes til økt risiko for blant annet astma, type én diabetes, fedme og glutenintoleranse.

– De biologiske mekanismene som predisponerer et nyfødt barn til sykdommer senere i livet er komplekse og avhengige av både arv og miljø. Vi har sett på om forløsningsmetoden kan påvirke på cellenivå i form av epigenetiske forandringer i DNA, sier Tomas Ekström.

Tilpasningsdyktige gener

Ekström, professor i molekylær cellebiologi, og Mikael Norman, barnelege, har nylig publisert en rapport i American Journal of Obstetrics Gynecology.

De har sett på epigenetiske forandringer i stamceller fra navlestrengblod fra 43 nyfødte barn – 18 av dem ble tatt med planlagt keisersnitt.

Resultatet viste epigenetiske forskjeller mellom de to gruppene på nærmere 350 steder i DNAet. Epigenetikk handler, veldig forenklet sagt, om hvordan genuttrykket kan forandre seg uten at genet i seg selv endres.

Gener kan altså skrus av og på for å tilpasse seg omgivelser og kroppens behov, disse epigenetiske forandringene kan i visse tilfeller se ut til å føres videre til neste generasjon.

Aktiverer fosterets forsvarssystem

Hva betyr egentlig funnen til Ekström og Norman? Forskerne er ikke helt sikre på dette selv.

– Konsekvensene av genforskjellene er fortsatt ikke kjent, selv om de spesifikke genene som forandrer seg tyder på at det kan være en sammenheng med enkelte sykdommer, forklarer Ekström til NRK.no.

Han sier at de må finne ut om forandringene vedvarer over tid, men at dataene deres støtter epidemiologiske studier som påviser en sammenheng mellom keisersnitt og økt risiko for enkelte sykdommer.

– Ved vaginal forløsning utsettes fosteret for et suksessivt økende stress som på positivt vis forbereder barnet på et liv utenfor livmoren. Denne aktiveringen av fosteret forsvarssystem uteblir når det er snakk om keisersnitt, dette kan være en mulig årsak til forskjellen mellom de to gruppene, sier Norman på nettsidene til Karolinska.

– Må skaffe mer kunnskap

I Norge har kvinner medbestemmelsesrett når det gjelder keisersnitt, men den endelige avgjørelsen tas av legen.

– De tas inn til én eller flere samtaler der vi informerer om fordeler og ulemper, så kommer vi til enighet, sier Christian Tappert, overlege ved fødeavdelingen på St. Olavs Hospital, til NRK.no.

Han forteller at keisersnitt ikke nødvendigvis er et helt uproblematisk inngrep for kvinnen det gjelder.

– Det er en stor operasjon, og rundt 20 prosent får en eller annen form for komplikasjon. I tillegg øker det risikoen for å måtte bruke keisersnitt i påfølgende svangerskap betraktelig.

Ekström mener det må forskes mer sånn at alle aspekter ved keisersnitt kan belyses.

– Det er viktig å skaffe mer kunnskap så valget mellom keisersnitt og vaginal forløsning kan bli mer gjennomtenkt.