Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu
Vi gjør det hele gjengen, fra Kong Salomon til Jørgen Hattemaker: En håndfull ganger om dagen åpner vi slusene og lar innholdet i blæra flomme ut til generell lettelse.
Og strålen kan fortelle noe om helsa vår. Blir den sedvanlige fossen redusert til sildring i skåla, kan det for eksempel tyde på at noe presser mot urinrøret.
Derfor har forskere studert urinstrålen både hos mennesker og en rekke ulike dyr – inkludert rotter i vektløs tilstand.
Men forbausende nok har ingen undersøkt hva kroppsstørrelsen har å si for tissedynamikken, skriver Patricia J. Yang og kollegaene hennes i en artikkel som nå er publisert i PNAS.
I tillegg har mange studier gått ut ifra at trykket i blæra er den eneste faktoren som påvirker strålen. Så hva med gravitasjonen og andre mulige variabler? spør forskere.
Og nå har de da også gjort en vitenskapelig innsats for å finne ut mer om saken.
21 sekunder
Forskerne har filmet urinering hos 16 ulike dyr og studert Youtube-videoer av ytterligere 28 skapninger som slår lens. Vekta på de ulike artene spenner fra 30 gram til åtte tonn.
Og undersøkelsene viser altså en fascinerende sammenheng:
Alle dyr over tre kilo bruker omtrent like lang tid på å tisse. Det hele varer gjennomsnittlig 21 sekunder, uansett om vi snakker om katter, geiter, hester eller elefanter.
Og det til tross for at en elefantblære kan romme 18 liter urin, mens katteblæra bare holder fem milliliter.
Viktig urinrør
Alle systemene baserer seg på de samme fundamentale prinsippene innen fluidmekanikken, skriver forskerne, som har laget en matematisk universalmodell for urinering blant større dyr.
Arbeidet avslørte at det slett ikke bare er trykket i blæra – eller for den saks skyld tyngdekrafta – som påvirker flommen av urin. Urinrøret spilte en forbausende sentral rolle, ved å forsterke effekten av gravitasjonen, skriver forskerne.
De mener tissetempoet blant ulike dyr stort sett er styrt av fysikken. Siden det i utgangspunktet er overstått på så kort tid, er det nok ikke noe særlig å vinne på for eksempel å utvikle en form for ekspresstissing igjennom evolusjon.
Skjønt, hadde de sett dokøen i Frognerparken en middels sommerdag, ville de kanskje ha konkludert med noe annet.
Referanse:
P. J. Yang, J. Pham, J. Choo & D. L. Hu, Duration of urination does not change with body size, PNAS Early Edition, 22. juni 2014.
