NRK Meny
Normal

Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser

Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker.

Play with cat

Katten din bærer kanskje på en parasitt som kan gi deg schizofreni og tvangslidelser.

Foto: Arman Zhenikeyev / Colourbox

Artikkelen er mer enn to år gammel.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker.

Det er konklusjonen i en ny studie fra nederlandske forskere. De har analysert store mengder data fra tidligere forskning.

– Spesielt i forhold til schizofreni så vi en klar sammenheng. Smitte fra Toxoplasma gondii ga en fordobling av risikoen, forteller hovedforfatter Arjen Sutterland, som er psykiater ved Academic Medical Center, Early Pscychosis Department.

På verdensbasis har hele 20–30 prosent av alle mennesker en kronisk infeksjon med parasitten i hjernen. I Danmark er tallet antakelig omkring 25 prosent. Antallet nordmenn med parasitten er lavere, men antakelig har minst én av ti i Norge parasitten.

Veldig klart signal

Kristoffer Burgdorf er postdoktor ved Blodbanken ved Rigshospitalet og leder et stort internasjonalt forskningsprosjekt på Toxoplasma gondii.

Ifølge Burgdorf er det stadig mer dokumentasjon for sammenhengen mellom parasitten og en rekke sykdommer.

– Resultatet er helt entydig. Det er et veldig klart signal. Det er sjelden vi ser så tydelige effekter når man arbeider med psykiske lidelser, sier Burgdorf.

Får mus til å elske katter

Livssyklusen til parasitten Toxoplasma gondii gjør at den kan ende i menneskers hjerner.

Den lever både i kattetarmer og i hjernen på andre pattedyr. Parasitten foretrekker hjernen på små gnagere, og det er viktig at verten blir spist av en katt, slik at syklusen kan avsluttes.

Det foregår slik:

  1. En katt gjør fra seg et sted der mus eller lignende finner mat.
  2. Parasitten kommer seg ned i magen til musen.
  3. Parasitten setter seg fast i hjernen og endrer musens atferd – den blir tiltrukket av lukten av katt.
  4. Musen blir fort spist av katt, og parasitten kan fortsette sin syklus.
Illustrasjon katteparasitt

T. gondii lever naturlig i katters tarmer (1). Den smitte mennesker ved kontakt med katteavføring eller via infisert mat, for eksempel grønnsaker som ikke er skylt (4), eller kjøtt som ikke er varmebehandlet (5). Parasitten kan også smitte ved organtransplantasjon (7), og en gravid kvinne kan smitte sitt ufødte barn (7).

Foto: Illustrasjon: Mette Friis-Mikkelsen

Kan få begeret til å flyte over?

Folk som har katt, kommer også i kontakt med kattens avføring. Det gjør at parasitten kan ende opp i hjernen på mennesker.

Mennesker blir ikke tiltrukket av kattelukt, men parasitten kan likevel skape problemer i hjernen.

– Vi vet at parasitten endrer atferden til dyr. Det er sannsynlig at det også gjelder mennesker. Når det gjelder psykiske lidelser, kan parasitten være dråpen som får begeret til å flyte over, forklarer Arjen Sutterland.

Lever i hele verden

Svært mange mennesker i verden bærer altså på T.gondii.

Som regel er atferdsendringene ganske små, for eksempel nedsatt reaksjonstid.

Det undersøker Kristoffer Burgdorf i det internasjonale forskningsprosjektet han leder.

– Vi ser på sammenhenger mellom T. gondii og risikoen for trafikkuhell. Vi vil også undersøke sammenhengen med risikoatferd, for eksempel kriminalitet, sier Burgdorf.

Flere selvmord

Illustrasjon 2: katteparasitt

Livssyklusen til parasitten T. gondii er basert på smitte mellom forskjellige dyr. Parasitten har en del av livssyklusen sin i tarmene på katter (1). Ofte etterlater katter avføring et sted hvor mus spiser. Dermed kommer parasitten inn i mus, hvor den arbeider seg frem til musens hjerne (2) (3). I hjernen endrer parasitten på musens atferd, slik at den blir tiltrukket av lukten av katter (4). Da er sjansen stor for at den blir spist. Dermed kommer parasitten tilbake i en kattetarm og kan starte livssyklusen sin forfra (5).

Foto: Illustrasjon: Mette Friis-Mikkelsen

Arjen Sutterland og kollegaene hans har innhentet informasjon fra 50 tidligere studier. I alt inneholdt de informasjon om mer enn 12 000 personer med forskjellige lidelser og 70 000 kontrollpersoner.

Undersøkelsen til Sutterland og kollegaene tyder på en sammenheng mellom utviklingen av schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, tvangslidelser og avhengighet, men ikke depresjon.

Det nederlandske studien er også den første i verden til å peke på regionale forskjeller i effekten.

Innflytelse var størst i Sør-Amerika, Asia og Midtøsten, og minst i Europa og Nord-Amerika.

Arjen Sutterland mistenker at det kan skyldes forskjellige varianter av parasitten.

Tidligere har en dansk studie tatt for seg risikoen for selvmord, som steg med 50 prosent for kvinner som var infisert med T. gondii.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.