Slik tror forskere det vil bli mulig å forhindre pandemier i fremtiden

Nå pågår et omfattende internasjonalt arbeid med å kartlegge bitte små organismer. Med denne kunnskapen kunne koronapandemien vært unngått, mener forsker.

Cryphonectria parasitica og Rinderpest morbillivirus

HINDRE UTBRUDD: Parasitter og virus kan spre seg til oss mennesker, men også til andre dyr og planter. Et overvåkningssystem kan forhindre fremtidige og livsfarlige utbrudd.

Foto: Paul Beales / UK Crown Copyright (Venstre); © Bioimaging ved The Pirbright Institute (høyre).

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Koronaviruset kom trolig fra flaggermus, og kanskje også fra skjelldyret pangolin.

Fra før vet vi at begge disse dyrene kan være bærere av virus, og vi vet ganske sikkert at koronaviruset ble overført fra dyr til menneske.

– Hadde vi visst mer om disse dyrene, og brukt kunnskapen riktig, kunne denne pandemien vært unngått.

Det sier professor Torbjørn Ekrem ved Institutt for naturhistorie hos NTNU Vitenskapsmuseet.

Han er en av mange som deltar i det internasjonale samarbeidet med å kartlegge livet som lever inne i alle levende dyr, planter og sopp.

– Med den informasjonen kan det bli mulig å forutse pandemier i fremtiden, og kanskje sette en stopper for at det skal skje igjen.

Torbjørn Ekrem

OPTIMISTISK: Torbjørn Ekrem mener vi trenger mer kunnskap.

Foto: Kaja Kristin Ness / NRK

Rundt to tredjedeler av alle smittsomme sykdommer hos mennesker har sin opprinnelse i dyr. Fugleinfluensa, hiv, ebola er tre eksempler, men det finnes mange, mange flere.

– Hadde man visst at pangolinene eller flaggermusa har et smittestoff som lett kan overføres til mennesker, kunne man ha sagt at de artene ikke kan være på et marked. Da hadde man redusert sjansen for smitteoverføring.

Uten kunnskapen om organismene kan man ikke gjøre noe, sier Torbjørn Ekrem.

Kamelhalsflue med strekkode

STREKKODE: Kamelhalsflua er en av artene som har fått sin DNA-strekkode registrert i en internasjonal database.

Foto: Torbjørn Ekrem, NTNU Vitskapsmuseet/montasje NRK

Strekkoder

Alle arter har en unik signatur i sitt arvestoff, nesten på samme måte som varene i butikken har forskjellige strekkoder.

Siden 2008 har mange land samla inn og registrert DNA-strekkoder fra flere hundre tusen arter. Disse strekkodene brukes til å identifisere arter, og for å finne ut hvilke som lever på jorda og hvilke som forsvinner.

Dette internasjonale prosjektet heter iBOL, i Norge heter det NorBOL og ledes av Ekrem.

Målet er å lage et slags bibliotek, nesten som et leksikon man kan slå opp i, med informasjon om alle verdens arter og deres genetikk.

Nå tas dette prosjektet et skritt videre. For det er mulig å hente ut mer informasjon fra artenes arvestoff.

Overvåking

Ved hjelp avanserte metoder kan forskere se hvilke organismer som lever inne i en annen organisme. Dette kalles artens symbiom. Det kan være virus, bakterier, parasitter og sopp.

Disse små organismene kan for eksempel leve i tarmen eller utenpå kroppen til dyret. De kan hjelpe til med fordøyelsen eller føre til sykdom.

Dette internasjonale prosjektet heter Bioscan, og målet er blant annet å lage gode systemer for overvåking. I tillegg til å etablere et søkbart referansebibliotek over alle arters symbiom. Dette blir et slags oppslagsverk for å finne ut hvilke arter som bærer på for eksempel smittsomme virus.

– Det vil gjøre det mye enklere å identifisere hvor virus, som koronaviruset, kommer fra, sier Ekrem.

Han får støtte av flere forskere som mener det er mulig å forhindre pandemier hvis man vet nok om genomet til alle artene.

Inger Greve Alsos er professor i biologi ved Norges arktiske universitetsmuseum.

– Jo mer man kjenner til bindeleddene mellom arter, jo bedre kan man også forutsi hvordan sykdommer kan spres. Kjente eksempler er malaria som spres med mygg, og sovesyke som spres med tsetsefluer, sier Greve Alsos.

Inger Greve Alsos

VIKTIG KUNNSKAP: Inger Greve Alsos mener vi trenger mer kunnskap for å kunne forstå samspillet i naturen.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Nye medisiner

Forskere fra 32 land er nå i gang med å undersøke nettopp dette, altså hvilke små organismer som lever inne i en annen organisme.

– Denne kunnskapen kan gi oss økt forståelse av hvilke sykdomsfremkallende organismer som finnes i vår natur, og hvordan de spres fra en organisme til en annen, sier Inger Greve Alsos.

For noen arter, som for eksempel reinsdyr, kjenner vi en del til symbiomet, mens for andre arter, for eksempel de fleste marine artene, mangler vi slik kunnskap.

– Når man vet mer om det biologiske samspillet kan det også bli mulig å stoppe pester og virus som gjør stor skade i naturen, sier Ekrem.

Denne kunnskapen kan også gjøre forskerne i stand til å lage nye medisiner.

– Dette er nybrottsarbeid. Mye av denne kunnskapen har vi ikke hatt en anelse om tidligere. Det kan hende at noen organismer utvikler virkestoffer mot sykdommer, som også vi kan dra nytte av.

Blomsterfluer

SYMBIOM: Blomsterfluer er viktige for å bestøve mange planter. Hvilke blomster besøker de? Hvilke parasitter, bakterier og smittestoffer bærer de med seg? DNA analyse av deres symbiom vil gi svar.

Foto: Torbjørn Ekrem, NTNU Vitenskapsmuseet.

Mangler midler

Norge er blant de 32 nasjonene som er med i dette prosjektet, som skal pågå fram til 2025. Sammen skal alle landene kartlegge og DNA-strekkode 2 millioner arter. Dette vil koste rundt 1,2 milliarder kroner. Mange land mangler finansiering, inkludert Norge.

– Dette arbeidet haster. Selv om ikke all finansieringen på plass ennå, har vi likevel begynt, sier Ekrem.

Totalt finnes det rundt 10 millioner arter på denne kloden. Hvis alt går alt etter planen vil alle flercella organismer og deres mikroliv være kartlagt innen 2045.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 07.07.2020
8936
Smittet
9
Innlagt
251
Døde