I flere år har ei tverrfaglig forskergruppe ved Haukeland sykehus i Bergen arbeidet med å kartlegge hjernens funksjoner. Forskerne bruker en MR-maskin (magnet resonans-tomograf) for å få svar på hvilke områder i hjernen som aktiviseres under ulike fysiske og mentale aktiviteter.
Funksjonell MR
Forsøkspersonen eller pasienten ligger inne i maskinen og løser bestemte oppgaver, eksempelvis beveger fingrene som ved pianospill eller utfører rene hukommelsesoppgaver.
Professor Kenneth Hugdahl
Maskinen tar fortløpende bilder som forteller hvordan nervecellene oppfører seg, og særlig hvor de befinner seg i hjernen. Disse cellene trenger oksygen som energitilførsel, og det er egentlig sporene etter dette oksygenet som forskerne ser på bildene.
-Denne metoden kalles fMRI-metoden (funksjonell MR) og gir mulighet til å bygge opp et funksjonskart over hjernen. sier professor Kenneth Hugdahl som er leder for forskergruppen i Bergen.
Kartet blir stadig mere presist i detaljene, og brukes nå bl.a. i arbeid med psykiatriske lidelser, tale- og språkforstyrrelser og ved testing av ulike medisiner.
Operasjoner
Hugdahl poengterer også betydningen av slike undersøkelser før nevrokirurgiske operasjoner. Dersom en hjernesvulst har utviklet seg i nærheten av et senter for en vital funksjon, som f.eks. språkforståelse, vil det være svært viktig å lokalisere dette senteret helt nøyaktig. På den måten kan kirurgen berge et slikt område i hjernen best mulig under inngrepet.
Overlege Alf Inge Smievoll
Fantomsmerter
Overlege Alf Inge Smievoll ved Røntgenavdelingen kan og fortelle at de har undersøkt pasienter med såkalte fantomsmerter. En person som hadde fått amputert en arm, ble bedt om å tenke seg bevegelse i armen mens han lå inne i MR-maskinen. Bildene fra undersøkelsen ga tydelig beskjed om at der var full virksomhet i hjernen som om armen ikke skulle være amputert. Forestillingen om aktiviteten gjorde altså like sterkt utslag hos nervecellenesom den fysiske aktiviteten.
Hjernens språksenter
Forskerne ved Haukeland og Universitetet i Bergen undersøker spesielt aktiviteten i hjernens språksenter. Dette kan få stor betydning for forståelse av årsakene til dysleksi og andre språk- og taleforstyrrelser.
Forskerne har klart å påvise at det i ett lite område i hjernen er nerveceller som er mobilisert for å bygge opp ørsmå språklyder til forståelige ord. I andre deler av hjernen finnes det celler som bare fanger lyder, men som ikke kan konstruere verbalspråk.
Professor Hugdahl ser derfor dette språksenteret som et viktig evolusjonsmessig skille mellom dyr og mennesker.
Av Sverre Krüger,
Schrödingers katt torsdag 30. mai 2002