Kartlagt for første gang, og nå kan vi se Hvalen og Smultringen

Det er de mørke feltene ved ekvator som overrasker astronomene. Bildene av dvergplaneten er tatt mens sonden New Horizons nærmer seg den nordlige halvkulen, så ekvator blir nede i bildet.

Hva de mørke feltene er, blir nå heftig diskutert.

Det store området med mørke felter til venstre på kartet blir nå uformelt kalt Hvalen av forskergruppen som styrer instrumentene på sonden. Hva Hvalen er, er det for tidlig å si.

– Det er lett å innbille seg at du ser mange forskjellige kjente strukturer og omriss i den bisarre samlingen av lyse og mørke felter, sier en av forskningslederene, John Spencer ved Soutwest Research Institute.

– Men det er for tidlig til å slå fast hva disse strukturene egentlig er, slår Spencer fast.

På kartet og de siste bildene, er det også mulig å se mørke, regelmessige flekker langs ekvator. Hver av flekkene er omtrent 500 kilometer i diameter. Hva som er opphavet til regelmessigheten, er det ingen som vet.

Ligner ikke på noe annet vi har sett

Fargemessig ligner Pluto på planeten Mars, men der ender også sammenligningen. Pluto er mindre, har helt andre materialer på overflaten og er mye kaldere.

– Selv med denne oppløsningen på bildene er det klart at Pluto ikke ser ut som noe annet legeme i solsystemet, melder New Horizons forskeren Marc Buie i en foreløpig rapport.

– Vi ser allerede bemerkelsesverdig mange detaljer, og kompleksiteten fortsetter å øke etterhvert som bildene blir bedre.

I det siste bildet av dvergplaneten er det også mulig å se en struktur som kalles Smultringen. Det er et sirkelformet område rett til høyre for midten i den nedre delen.

Hva Smultringen er, er det også knyttet stor usikkerhet til. Det kan se ut som et krater, men astronomene ønsker ikke å konkludere.

Vi får snart svar

Sonden New Horizons får kort tid til å finne ut hva dvergplaneten har å by på. Bare noen minutter ved nærmeste passering.

Sonden nærmer seg Pluto med en hastighet på over 50.000 kilometer i timen.

Klokken 13:49:57 norsk tid 14. juli vil den passere det nærmeste punktet. Etter den siste banekorreksjonen i slutten av juni, vil den haste seg forbi i en avstand av 12.500 kilometer.

Det er nær nok til å kunne se detaljer med en oppløsning på bedre enn hundre meter.