Kan ha funnet verdens eldste «kalender»

Månekalenderen i Skottland er nesten 5000 år eldre enn de eldste kalenderne vi kjenner til fra Midt-Østen.

Kalender

Sånn har en kunstner sett for seg at Warren Field så ut for omtrent 10.000 år siden.

Foto: University of Birmingham

Utenfor Aberdeen i Øst-Skottland ligger det som tilsynelatende er et helt vanlig jorde - Warren Field.

Nå har nye analyser av gamle utgravinger avslørt at tolv hull i bakken ser ut til å være restene etter en 10.000 år gammel månekalender.

Tolv hull

De tolv gropene, som kan ha inneholdt trepåler, er plassert på en måte som gjorde menneskene i stand til å holde rede på månesyklusene gjennom et helt år.

I tillegg skal konstruksjonen ha fungert sånn at vintersolverv ble tydeliggjort, noe som muliggjorde en årlig «astronomisk korreksjon» for å opprettholde sammenhengen mellom årstidene, det tropiske året, og månesyklusene.

Kalender

Sånn tror forskerne ved University of Birmingham at Warren Field-monumentet kan ha fungert.

Foto: University of Birmingham

Sofistikerte

Fram til nå har de eldste variantene av kalendere vi vet om kommet fra Mesopotamia, og de er bare halvparten så gamle som Warren Field-monumentet.

– Funnene tyder på at jeger/sanker-samfunnene i Skottlan var sofistikerte nok til å holde oversikt over tid over flere år, og å korrigere for forskjellene på et tropisk år og et år bygd på månens faser, sier Vince Gaffney til BBC.

Han er professor i landskapsarkeologi, og har leda analysearbeidet som har resultert i rapporten som er publisert i Internet Archaeology.

– Denne kontruksjonen representerer et viktig steg på veien mot den formelle opprettelsen av begrepet "tid", og dermed også historie i seg selv.

– Utrolig systematisering

En ren månekalender basert på 12 måneomløp vil gjøre året bare 354,3 døgn langt, i motsetning til et tropisk år - tiden Jorda bruker på å gå én runde rundt Sola - som er 365,25 døgn.

Warren Field-monumentet markerer ikke de enkelte måneoppgangene, til det er måneoppgangmønsteret alt for komplekst, ifølge Clive Ruggles, som er professor i arkeoastronomi.

– Monumentet holder oversikt over en kominasjon forskjellige sykluser som kan brukes til å holde oversikt over tid både symbolsk og praktisk. Det er ikke overraskende at jeger/sanker-samfunn brukte månefaser for å synkronisere sesongbetont arbeid, men det er utrolig at de klarte å systematisere dette i et monument så tidlig, sier han i en pressemelding.

University of Birmingham degree ceremonies.

Vince Gaffney står på jordet som for 10.000 år siden kan ha husa en av historiens første kalendere.

Foto: John James / John James