Kan være verdens dødeligste rovdyr

Glem løve og hai. Verdens kanskje mest effektive rovdyr har fire vinger, store øyne og flyr så elegant at USAs militære forsker på dem for å lage bedre drone-fly.

Løver

En løveflokk har hatt suksess, og fortærer et stort pattedyr. Det kan gå flere jaktturer før de lykkes neste gang.

Foto: gmacfadyen / Flickr, CC

Du trodde kanskje at løver i flokk eller store haier var de mest effektive rovdyrene, fulle av muskler og ubarmhjertige tenner som de er?

Ofte mislykket jakt

Det er langt fra sannheten, ifølge ny forskning. For selv om disse dyrene ser fryktinngytende imponerende ut når de setter tanngarden i sitt bytte, blir det ofte bomtur. Faktisk er løven heldig om en av fire jaktturer ender med mat. For den fryktinngytende hvithaien er også treffprosenten forholdsvis lav: rundt 50 prosent, ifølge forskning gjengitt i New York Times.

Da er det noe annet med øyenstikkeren. Ny forskning antyder nemlig at den er den mest effektive jegeren i dyreverdenen. Den fanger sine flyvende bytter i luften, og lykkes over 95 prosent av gangene.

Dreper og spiser i luften

SAFRICA-ANIMALS-WHITE-SHARKS-FILES

En hvithai herjer med en falsk sjøløve, til glede for fotografen. Hvithaien regnes for å være en effektiv jeger, men mot øyenstikkeren er et av verdens mest fryktinngytende rovdyrs statistikk rett og slett ikke god nok.

Foto: CARL DE SOUZA / Afp

Og ikke nok med det: den har nemlig en utrolig appetitt. Faktisk er det så ille at den ikke trenger å lande for å spise. I stedet kan den fortære sitt bytte (som oftest en flue) i luften, før den er klar til å slå til på ny.

– De river opp byttet sitt og moser det sammen til en liten klatt. Deretter svelges det, sier professor emeritus i entomologi, Michael L. May, ved Rutgers til New York Post.

Enorm appetitt

Øyenstikkeren, som for øvrig ikke stikker ut øynene på folk, gir seg sjelden etter en munnfull. Faktisk har det blitt observert at én øyenstikker åt 30 fluer på rad, uten særlig med pauser mellom.

Dette skjedde i et laboratorium på Harvard-universitetet.

– Den ville gladelig ha fortsatt å spise, hvis det hadde vært mer mat igjen, sier Stacey Combs, som studerer biomekanikk-delen av en øyenstikkers flyveferder.

Bakholdsangrep

Som regel vet ikke øyenstikkerens bytte at noe er i gjære før det hele er over og byttet er dødt og på vei inn i gapet på superpredatoren. Dr. Combes trodde hun ville få studere en slags kamp mellom jegeren og den jagede, som mellom en løve og en lynrask antilope. Slik ble det overhodet ikke.

– Dette minnet mer om rene bakholdsangrep. Øyenstikkeren kommer inn bakfra og nedenfra, og byttet aner ikke hva som er i ferd med å skje, sier hun.

Militær forskning

Det forskes mye på øyenstikkere i USA, først og fremst fordi de er så utrolig dyktige luftakrobater. Ikke overraskende er det militæret som har tatt initiativ til og som er med å finansiere denne forskningen, fordi øyenstikkerne ses på som den perfekte drone med sine flyveegenskaper.

De kan enkelt veksle gir mellom å glidefly, stupe, fly baklengs og opp ned, spinne rundt 360 grader i løpet av tre vingeslag og komme opp i 50 kilometer i timen, noe som er utrolig raskt for et så lite insekt.

Noe av grunnen til øyenstikkernes suverene luftherredømme, er at de fire vingene kan beveges uavhengig av hverandre, noe som er uvanlig blant insekter.

Jakthjerne

I tillegg ser de svært godt, noe som bare skulle mangle for et vesen der hodet stort sett består av øyne. Samarbeidet mellom øynene, vingene og hjernen er suksesskriterium nummer en.

Faktisk er hjernen til en øyenstikker i stand til å lede oppmerksomheten dens mot ett enkelt mål omtrent på nivå med oss mennesker. På denne måten kan øyenstikkeren skille ut ett insekt i en sverm av artsfrender.

Og da er den stakkars flua rett og slett dødsdømt.

PS! Det finnes rundt 5000 beskrevne arter av øyenstikkere. 48 lever i Norge.