Alle mennesker drømmer, men mens noen husker drømmer svært ofte, er det andre som sjelden husker noe spesielt fra timene på puta.
- Les også: Sover du for dårlig?
Styr din egen drøm
Nå har forskere fra Goethe-Universitetet i Frankfurt funnet en metode som kan gjøre oss i stand til å oppnå såkalt lucid dreaming, eller på norsk bevisste (klar) drømmer.
Bevisste drømmerer ikke noe nytt, og dette er noe de fleste opplever flere ganger i livet. Når du er bevisst i din egen drøm er du klar over at du drømmer og du kan til en viss grad styre drømmen.
Det er lett å trekke en parallell til filmen Inception, der en gruppe mennesker driver med nettopp dette. I filmen kan riktignok personene manipulere andres drømmer også, men akkurat dét er vi nok et stykka unna å få til enda.
Hvordan kan vi sette i gang en klar drøm?
Svaret ligger i elektriske impulser - det sier professor J Allan Hobson, som deltok i studien som er publisert i Nature Neuroscience.
– Nøkellfunnet er at man, overraskende nok, ved hjelp av hjernebark-stimulering, kan påvirke hjernen slik at en som sover - en som drømmer, kan bli klar over at han/hun drømmer, sier Hobson.
Større aktivitet i fremre hjernebark
Tanken bak studien var å finne ut om bevisste drømmer var knyttet til spesielle frekvenser i den fremre hjernebarken, et område som er forbundet med økt selvbevissthet og tenking.
- Les også: Søvn-løgna som gav betre testresultat
Er det aktiviteten i fremre hjernebark som forårsaker slike drømmer? Er denne aktiviteten et biprodukt av drømmen, eller har det ingen sammenheng i det hele tatt? Dette undersøkte forskerne.
De ga elektriske impulser til 27 forsøkspersoner, som ikke hadde opplevd klare drømmer før. Forskerne oppdaget at ved å gi disse små støtene, på enkelte frekvenser, ble en større del av hjernebarken aktivtert.
- Les også: Telttur kan gi bedre søvn
Norsk drømmeforsker: – Ikke overrasket
Da forsøkspersonene ble utsatt for impulser på en 40Hz-frekvens, mens de sov, rapportere flere i etterkant at de hadde opplevd bevisste drømmer.
Psykolog og drømmeforsker ved Vestre Viken helseforetak, Roar Fosse, er ikke overrasket.
Roar Fosse er Psykolog og drømmeforsker.
Foto: Vestre Viken HF– Vi vet fra før av at den fremre hjernebarken er viktig for egenskaper som innsikt og selvbevissthet, og det finnes tidligere evidens om bevisste drømmer er knyttet til aktivering av den fremre hjernebarken. Denne delen av hjernen er normalt lite aktiv (slått av) når vi er i REM-søvn og drømmer, forteller Fosse til NRK.no.
Fosse mener at studien bekrefter noe man allerede visste, men at den samtidig gir ny innsikt i hvordan spesielle frekvenser kan brukes for å oppnå bevisste drømmer.
– Kanskje kan funnet fra studien bidra til at det utvikles metoder som gjør det enklere for oss å oppnå bevisste drømmeri fremtiden? spekulerer Fosse.
Drømmeforskeren har i et intervju med NRK tidligere uttalt at lucid dreaming - bevisste drømmer, kan brukes for å behandle mareritt hos pasienter.
– Enkelte klinikere har forsøkt å bruke lucid drømming til behandling av mareritt, med gode resultater for noen. Gjennom opptrening kan mennesker med mareritt lære seg å våkne i drømmen og bli lucide, for så å kunne endre hvordan drømmen utvikler seg.
– Kan styre seg bort fra mareritt
Forfatterne av studien som er publisert i Nature Neuroscience mener også at deres funn kan bidra til å kaste lys over klare drømmer som terapi, spesielt for personer med posttraumatiske stresslidelser.
Personer lider av dette har ofte mareritt der de gjenopplever traumatiske hendelser.
– Når det gjelder psykiske lidelser er det helt avgjørende å forstå bevisste drømmer, sier Hobson.
– Økt hjernebarkaktivitet under REM-søvnen hos disse personene kan utløse klare drømmer. På denne måten kan man bli i stand til å gjøre endringer i drømmeinnholdet, skriver medforfatter av studien, Ursula Voss.
Bjørn Bjorvatn er professor og søvnekspert ved Haukeland Universitetssykehus. Han sier til NRK.no at studien er gjort av en solid forskergruppe.
– Studien er spennende, men det trengs flere studier for å kunne si noe om hvilke helseeffekter dette kan ha.
