Kan roboter lære seg selv å snakke med mennesker?

Pierre Lison jobber med å utvikle et datasystem som kan lære roboten «Lenny» å kommunisere med mennesker gjennom dagligdagstale.

Hvordan kan vi bygge maskiner som er i stand til å kommunisere med mennesker ved hjelp av naturlige språk? Pierre Lison og roboten "Lenny" har fire minutter på seg til å presentere sin forskning under delfinalen i Forsker Grand Prix 2012.

Pierre Lison og Nao-roboten Lenny har fire minutter på seg til å overbevise publikum og presentere hva de driver med under delfinalen i Forsker grand prix 2012. Klarer de å sjarmere dommerne og ikke minst publikum?

Du har sett det på film. Menneskelignende roboter som lager middag, serverer maten og tar oppvasken etterpå. Ja, til og med redde oss fra kjeltringer om vi skulle havne i trøbbel.

En av menneskets fremtidige drømmer har alltid vært å lage roboter til å ta seg av de kjedeligste oppgavene i hverdagen. Men for at drømmen skal bli en virkelighet, må robotene kunne være i stand til å kommunisere naturlig med mennesker.

– Dersom robotene er i stand til å kommunisere på et vanlig språk, så kan vi bare snakke med dem. Vi trenger ikke å bruke programmeringsspråk eller kompliserte grensesnitt, sier forsker Pierre Lison til NRK.no.

Naturlig kommunikasjon

Lison er stipendiat ved Institutt for Informatikk ved universitetet i Oslo, og forsker på talebaserte dialogsystemer, da mer spesifikt «snakkende roboter».

Hans langsiktige mål er å få roboter eller datamaskiner til å forstå dagligdags tale, og samhandle med mennesker på en naturlig måte.

– Jeg forsøker å utvikle datasystemer som automatisk kan lære å kommunisere med mennesker, i stedet for å bli programmert på forhånd. Roboter som kontinuerlig kan forbedre seg basert på egen erfaring, sier Lison.

Verdenskjent robot

Lison tester ideene sine på følgesvenn «Lenny», en Nao-robot som er produsert av det franske teknologiselskapet Aldebaran Robotics.

«Lenny» er en liten humanoidrobot som koster rundt 100.000 kroner. Han kan programmeres til å gjenkjenne stemmer og ansikter, samt utføre en rekke fysiske bevegelser.

Nao-robotene har blitt tatt i bruk av en rekke forsknings- og utdanningsinstitusjoner over hele verden.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Formidlingskunst for forskere

Pierre Lison er en av ti forskere som konkurrerer i Forsker grand prix om å være den beste til å formidle sitt forskningsengasjement på en enkel måte til et vanlig publikum.

Hver deltaker har fire minutter til å formidle sin forskning på best mulig måte. Deretter bedømmes de både av publikum, som er utstyrt med mentometerknapper, og av et dommerpanel som begrunner sine poeng ut i fra hvert sitt fagfelt; akademia, media og scenekunst.

De to beste kandidatene går videre til den nasjonale finalen i Tromsø 29. september.