Stjerner blir født når støv- og gasskyer trekker seg sammen, på grunn av sin egen tyngdekraft. Resultatet blir en stor sky som blir så varm at det skjer en slags kjernereaksjon. Dermed blir ei ny stjerne dannet, enkelt forklart.
Forskere fra USA og Australia har nå oppdaget ei stjerne som kan være 13,5 milliarder år, altså rundt 300 millioner år yngre enn vårt univers.
– Det kan bety at vi kan nærme oss oppdagelsen av universets aller første stjerner, sier en av forfatterne bak studien, Kevin Schlaufman ved Johns Hopkins University.
Stjerna er bitte liten og er nok ei av universets eldste stjerner, ifølge forskerne. Astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen synes oppdagelsen er svært spennende.
– Dette kan bety at de aller første stjernene som noen gang er dannet, av ubesudlet Big Bang-urstoff, finnes i galaksen vår i dag, sier Riiser Kristiansen ved OsloMet til NRK.
Forskningsrapporten er publisert i tidsskriftet The Astrophysical Journal,
Den nyoppdaga stjerna er bare 14 prosent av solas størrelse. Stjerna inneholder rundt like mye tunge grunnstoffer som Merkur, den minste planeten i vårt solsystem.
Foto: Kevin Schlaufman/JHU USAGE RESTRICTIONS– Finnes i vårt nabolag
Forskerne har brukt observatorium i både USA og Chile, og den nyoppdaga stjerna har fått navnet 2MASS J18082002-5104378 B.
Stjerna er funnet i galakseskiva, denne tynne, flate og snurrende strukturen rundt galaksen vår, der også vi befinner oss.
Vanligvis finner man de eldste stjernene lenger unna, utenfor denne skiva.
– Så ikke bare bør det være mulig å kunne finne ei førstegenerasjonsstjerne i galaksen vår. Det kan også være verdt å lete i vårt eget galaktiske nabolag, sier Riiser Kristiansen.
Spor av Big bang
For å forstå hvordan forskerne vet at stjerna er så gammel – må vi starte med begynnelsen.
Universets første stjerne etter Big Bang bestod av grunnstoffer som ble dannet etter eksplosjonene – hydrogen, helium og litium. I kjernen av disse stjernene ble det da produsert grunnstoffer som er tyngre enn helium.
Ved en stjerneeksplosjon eller kollisjon blir enda tyngre grunnstoffer dannet, og de blir spredd utover universet.
Den neste generasjonen av stjerner som blir dannet inneholder dermed mer tunge grunnstoffer enn den første generasjonen, og slik fortsetter det.
Ved å studere lysspekteret i ei stjerne kan man se hvor mye det er av de ulike grunnstoffene. Jo tidligere stjerna ble dannet, dess mindre tunge grunnstoffer finnes.
Hvor mye grunnstoff, som er tyngre enn helium, forteller oss hvor gammel stjerna er.
Stjerna som nylig er oppdaget inneholder ekstremt lite grunnstoff som er tyngre enn helium. Altså er den veldig, veldig gammel.
– Vi har aldri observert ei vaskeekte førstegenerasjonsstjerne tidligere, altså ei stjerne som ble dannet direkte av grunnstoffene som fantes etter Big Bang. Men nå er vi ett skritt nærmere, sier Riiser Kristiansen.
Stjerna som er oppdaga er ikke førstegenerasjonsstjerne. Men den forteller oss at slike eldgamle små stjerner kan overleve, noe forskerne tidligere har vært i tvil om.
- Les også:
