Kan ha funnet spor etter verdens eldste dyr

Svamper kan ha vært de første dyrene som levde på vår planet. Nå har forskere funnet tegn på at de eksistert for 660 millioner år siden.

Den moderne arten Rhabdastrella globostellata

Den moderne svampen, kiselsvampen Rhabdastrella globostellata, lager de samme 26-mes steroidene som er funnet i gamle bergarter.

Foto: Paco Cárdenas

Svamp er den enkleste flercella organismen vi kjenner til. De fungerer som havets lille renseanlegg, ved å pumpe og filtrere vann.

Ekspertene har lenge trodd at svamper var de første dyrene på jorda, men det har vært vanskelig å tidfeste nøyaktig når de oppsto.

Nå har forskere ved Universitetene i California og Uppsala funnet tydelige tegn på at svamper kan ha eksistert for 660 millioner år siden.

– Det indikerer at de kan ha inntatt havbunnen minst 120 millioner før vi trodde. Derfor er dette en veldig spennende oppdagelse, sier professor i biologi, Hans Tore Rapp.

I berg- og oljeprøver fra Oman, Sibir og India, fant forskerne en type steroider kalt 26-mes. Denne kjemiske forbindelsen kjenner man kun fra svamper.

Hans Tore Rapp

Hans Tore Rapp er professor i biologi ved Universitetet i Bergen. Han er også koordinator av EU-prosjektet SponGES som har levert deler av materialet til denne studien.

Foto: Universitetet i Bergen

– Vår felles stamfar

De eldste svampene som lager 26-mes tilhører en svampgruppe som kalles kiselsvamper.

Den kjemiske forbindelsen forskerne fant tyder sterkt på at kiselsvamper, og dermed flercella dyr, var fremtredende i Kryogenium-perioden som startet for rundt 850 millioner år siden.

– Det er imponerende å tenke på at svamper har levd på ei tid der jorda var fullstendig dekt av is. Havet har allerede da huset liv som er forløperne til det vi ser i dag, sier Rapp.

Livet startet med encella organismer, og svamper var trolig den gruppa som først utviklet seg til det vi i dag kaller dyr.

– I teorien er svamper vår felles stamfar, sier Rapp.

Forskningsrapporten er publisert i Nature Ecology & Evolution.

Svamper

Kiselsvamper er dominerende på havbunnen på norsk sokkel.

Foto: Universitetet i Bergen

– Vi har et hull i kartoteket

Joe Botting, ved National Museum Wales, påpeker at vi nå har et stort hull i fossilkartoteket vårt. Alt forskerne har funnet er en kjemisk forbindelse, ikke et fossilavtrykk.

Mange svamper har nemlig et slags skjelett som er laget av silisiumfibre. Likevel er det eldste svampefossilet bare 540 millioner år gammelt. Ingen har funnet noe som er eldre.

– Det er ikke nødvendigvis et bevis for at de ikke har eksistert så langt tilbake i tid, men det kan også være andre dyr som har produsert den kjemiske forbindelsen man har funnet, sier Botting til New Scientist.

Hans Tore Rapp mener på sin side mener at det er sannsynlig at den kjemiske forbindelsen kan stamme fra svamper uten silisiumskjelett, eller en organisme som var forløperen til svampene slik vi kjenner de i dag.

– Det er ikke sånn at alle svampene har skjelett, så det er ikke utenkelig at de ikke kan gjenfinnes som fossiler selv om de har eksistert, sier Rapp.