NRK Meny
Normal

Vil du vite om låta di kan bli en hit?

Nytt program kan regne seg fram til om en sang vil toppe hitlistene. – Får rett i over halvparten av tilfellene, hevder utviklerne.

Alexander Rybak, MGP 2009

Norsk musikkforsker mener det er flere sider ved Alexander Rybaks 'eventyr' enn kun det man kan analysere ved hjelp av et dataprogram.

Foto: Pontus Lundahl / Scanpix

Britiske forskere hevder de har utviklet et program som kan avdekke om ei låt har hitpotensiale - eller om den vil floppe på listene.

Forskergruppen fra Bristol-universitetet i England har trent opp programmet gjennom å analysere hitlåter fra topp 40-listene de siste 50 årene, og mener det kan forutse listeplasseringer med rundt 60 prosents nøyaktighet.

– Vi ville se om vi kunne finne en formel eller ligning som klarte å skille mellom en skikkelig hitlåt og en sang som sliter med å klatre på listene, sier forskningsleder Dr. Tijl De Bie til BBC.

Historisk testet

Denne formelen ble jobbet fram ved hjelp av offentlige data fra de britiske topp 40-listene fra 1961 og fram til i dag, og tok utgangspunkt i 23 forskjellige faktorer. Noen av disse var dansbarhet, klang, volum og enkelhet i harmoniene.

For hver nye uke i denne lange perioden ble formelen testet på nye utgivelser for å se om den kunne forutsi den kommende listeplasseringa.

Programmet ble trent opp til å lære seg hvordan alle de forskjellige bestanddelene i en popsang fungerer i forhold til hverandre. Resultatet ble ifølge forskerne en likning som hadde rett flere ganger enn den tok feil.

– Den er langt fra perfekt, men vi kan forvente riktighet i over halvparten av tilfellene, sier Dr. De Bie.

Mangler sosiale antenner

Men - svakhetene er åpenbare - noe forskerne også påpeker. Den teknologiske utregningen kan blant annet ikke ta høyde for de uventede hitlåtene - de som blir store av helt andre grunner en det musikalske.

I 2010, for eksempel, klatret den noe kuriøse 60-tallslåta Surfin' Bird av surferockbandet The Trashmen helt opp på tredjeplass på den britiske singellista.

Dette skyldtes rett og slett en intensiv nettkampanje som oppfordret folk til å kjøpe den kun for å hindre at den engelske «X-Factor»-vinneren Matt Cardle skulle få årets julehit.

På samme måte kan heller ikke programmet forutse påvirkningen fra heftig markedsføring, eller om låta faktisk er verdt å høre på.

– Mye som ikke plukkes opp

Musikkforsker og førsteamenuensis ved Musikkvitenskap på Universitetet i Oslo, Hans T. Zeiner-Henriksen, mener de britiske forskerne er i overkant ubeskjedne i forhold til hva de har funnet ut, og hva programmet kan brukes til.

– Hva som blir en hit eller ikke har mye å gjøre med sjangere i forhold til en historisk periode. Dette vil ikke kunne plukkes opp av denne typen forskning, sier han.

– Likevel har det jo noe for seg å studere et stort materiale slik de har gjort for å kunne se på noen slags fellestrekk.

I 2010 kom han med doktoravhandlingen «The "PoumTchak" Pattern», som tar for seg hvordan musikk skaper bevegelse - det som vel vil gå under dansbarhetskriteriet i denne forskningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hans T. Zeiner-Henriksen & Lars Vaular

Musikkforsker Hans T. Zeiner-Henriksen (t.v.) forklarte tidligere i år overfor Lydverket hvorfor du ikke greier å sitte stille når du hører Lars Vaulars 2010-hit 'Rett opp og ned'.

Foto: NRK P3

Likevel spennende

Zeiner-Henriksen er ikke spesielt imponert over suksessraten på 60 prosent, og mener det forsatt er stor sjanse for at en låt ikke blir en hit selv om man følger alle kriteriene.

– Man kan helt sikkert lage ekstremt kjedelig og uengasjerende musikk selv om man følger den såkalte oppskriften de har kommet frem til her til punkt og prikke, sier han.

Bristol-forskernes arbeid avdekket imidlertid en jevn endring i folks musikalske preferanser gjennom tidene. Analysen viser blant annet at musikken er blitt lettere å danse til, og at volumet er blitt kraftig oppjustert.

– All slik forskning er spennende å følge med på, men det er mye en slik beregning ikke kan si noe om, påpeker han.

– Det de derimot kan se på med de metodene de har benyttet, er kriterier som tempo, taktart, harmonier, lengde og styrke. Disse kan gi noen indikasjoner på ulike kvaliteter som fungerer godt sammen.

– Har evnen til å berøre oss

Noe alle hitlåter har til felles, er at de på en eller annen måte engasjerer oss. Det kan være at vi synger med eller danser, lytter intenst og konsentrert eller at vi blir følelsesmessig berørt.

– Om en låt blir en hit, har den oppnådd disse kriteriene hos en stor gruppe mennesker, forklarer Zeiner-Henriksen.

– Britenes forskning kan komme opp med noen interessante resultater om enkelte kvaliteter som kan være utslagsgivende. Men for å øke resultatet til over 60 prosent tror jeg de må inkludere særlig de gode melodiers evne til å fascinere og berøre oss.

Rybaks «x-faktor»

Musikkforskeren trekker frem Alexander Rybaks ”Fairytale” som et svært godt eksempel på en vellykket hitlåt.

Melodi Grand Prix-låta fra 2009 ble en landeplage som til de grader fenget folk over hele Europa og utkonkurrerte mye annen musikk.

– Hans hit er engasjerende fra første takt - det er nesten umulig å ikke trampe takten til den. Grunnpulsen er tydelig gjennom hele låten, sier han.

– Tempoet passer også godt til Grand Prix-sammenheng, der helst både foreldre og barn skal bli engasjert. Samtidig har låten et passe antall akkordprogresjoner.

Alle disse kriteriene skulle være målbare med britenes nye hitberegnings-program.

– Så spørs det om denne typen forskning kan fange opp det gode fele-temaet i begynnelsen av låten, det rytmisk og teknisk gode felespillet, stemmekvalitetene, de morsomme motstemmene fra koristene eller det intervallmessige spranget opp til et fengende refreng - som er sangens definitive høydepunkt.

Aleksander Rybak spiller Fairytale under MGP-finalen i 2009: