NRK Meny
Normal

Slik ble Japan «robotenes kongedømme»

Ikke noe annet land har like mange industrielle roboter som Japan. Nå er maskinene også på full vei inn i helsevesenet og i det private.

Robotrestaurant

Robotrestauranten i Tokyo er ett av stedene man kan dra hvis man vil se roboter i aksjon.

Foto: Einar Yohsuke Kosaka / NRK

Einar Kosaka i Japan.

På en plysjpuff i et av Tokyos mer tvilsomme strøk sitter sosialantropolog Rami Risnes Barakat fra NTNU. Han er i Japan for å samle data til en mastergrad om roboter, og har invitert NRK.no med til noe han kaller en robotrestaurant.

AUSTRALIA-ART-ASTRO BOY-EXHIBITION-COMIC

Tegneserien Astro Boy er kjent blant de fleste japanere.

Foto: WILLIAM WEST / AFP

– Alle japanske barn har lest tegneserier hvor roboter er den gode hjelperen som beskytter eller støtter menneskene. Derfor er det kanskje ikke overraskende at japanerne selv har et veldig positiv inntrykk av disse maskinene, forklarer han.

Barakat har bodd et halvt år i Japan for å forske på robotene og deres plass i japansk kultur. Han fant fort ut at de foreløpig ikke går rundt i gatene her nede, men at roboten allikevel er tydelig plassert i mange japaneres bevissthet. Og det skyldes ikke bare de populære tegneseriene.

Flest roboter i verden

ASIMO

ASIMO er blitt verdensberømt, men er foreløpig mer egnet til underholdning enn praktiske oppgaver.

Foto: Einar Yohsuke Kosaka / NRK

Japan er det landet i verden med flest industrielle roboter, og rundt 40 prosent av alle slike roboter er i landet.

Det forskes også mye på hvordan robotene kan finne veien ut fra fabrikklokalene og ut i folks liv.

– Mange her tror at roboten blir det neste store gjennombruddet, på samme måte som bilen, datamaskinen og mobiltelefonen, sier Barakat.

Og tegnene på at robotene er på vei er mange. Robothunden Aibo ble introdusert allerede i 1999, og den menneskelignende ASIMO er kanskje verdens mest kjente robot.

Ble «robotenes kongedømme»

Sammen med journalisten er Barakat på vei ned i kjelleren til Tokyos robotrestaurant. Flere steder i byen er det satt opp store maskiner som reklamerer for restauranten, som frister med høyteknologisk underholdning til maten.

Rami Risnes Barakat
Foto: Einar Yohsuke Kosaka

– Ordet robot stammer fra et skuespill utgitt i 1920, så selve ideen om maskiner som kan hjelpe menneskene er ikke ny, sier Barakat.

Det er også lenge siden Japan for første gang ble omtalt som en nasjon hvor roboter har en spesiell plass. «Inside the Robot Kingdom» ble publisert i 1988, lenge før de fleste av dagens roboter en gang var påtenkt.

Nordmenn er skeptiske

Ideen om at Japan er et land preget av roboter ser vi igjen i japanernes holdning til ny teknologi. De er langt mer positive til såkalt velferdsteknologi enn nordmenn.

I mai ble resultatet av undersøkelsen Verdi-drevet Service Innovasjon presentert. Eldre fra Norge, USA, Storbritannia og Japan ble spurt om hvilke forventninger de har til fremtidens eldreomsorg, og nordmennene var mest skeptisk på flere områder.

Blant annet frykter vi isolasjon og svekket privatliv som følge av økt bruk av maskiner.

Eldrebølgen er spådd å få enda større konsekvenser i Japan enn i Norge, og derfor er de mindre skeptiske enn nordmenn, mener Barakat.

– Japanerne vet at de kommer til å få behov for mer arbeidskraft, sier han.

Yuji Hosoda

Yoji Hosoda er ingeniør og leder av det japanske samfunnet for robotikk (JRS)

Foto: Einar Yohsuke Kosaka / NRK

Yoji Hosoda er ingeniør og leder av det japanske samfunnet for robotikk (JRS). Han mener at folks skepsis på mange områder er ubegrunnet.

– Vi ønsker å skape roboter som fjerner mye av det manuelle arbeidet ved pleie, som matlaging og sortering av medisiner. På denne måten får pleierne mer tid til å ta seg av eldre, sier han.

– Vesten frykter Frankenstein

Selv om ulike holdninger kan være knyttet til praktiske behov, så spiller også ulik kultur en viktig rolle, ifølge sosialantropolog Barakat.

– I den japanske religionen shintoisme kan både gjenstander og verktøy ha sjel, og det finnes et utall guder som er spredt rundt i verden. Dermed er det naturlig at også maskiner kan tillegges menneskelige egenskaper.

– Til sammenligning er de monoteistiske religionene i vesten opptatt at det er én gud som har skapt verden og det som lever i den. Derfor vil mange mene at det er galt å skape skapninger som ligner på, eller kan erstatte mennesket.

Barakat viser til flere vestlige fortellinger hvor forsøk på å skape liv kommer galt ut.

Frankenstein er kanskje den mest tydelige av disse, hvor skaperverket vender seg mot skaperen. Frykten for at roboter skal gjøre det samme, er større i vestlig kultur, sier Barakat, som understreker at hans forskning foreløpig er på et tidlig stadium.

Skeptiske til krigsdroner

En annen viktig forskjell til hvordan de ulike kulturene ser på bruken av roboter, ser man i utviklingen av krigsteknologi.

– I vesten er mye av teknologien knyttet til krigsmaskiner, og militære droner er et eksempel på hvor effektive maskiner uten mennesker kan være.

– Mange japanske forskere nekter å jobbe med militære roboter, sier Hosoda i JRS. Han er selv skeptisk til at maskiner brukes til drap og ødeleggelse, men gir menneskene som styrer maskinene skylden.

– Målet med å utvikle teknologi bør være å hjelpe menneskeheten. Slik er det dessverre ikke alle som tenker, sier han.

Robotrestaurant nesten uten roboter

Sosialantropolog Barakat dro til Japan for å finne roboter, men fant ut at de foreløpig er mer fremtredende i kulturen enn i virkeligheten. Slik var dessverre robotrestauranten også.

De imponerende robotene ved inngangen ble bare brukt i ett innslag, mens resten av kvelden var preget av lettkledde damer som sloss på dinosaurer og et overveldende lasershow.

Muligens underholdende for noen, men ikke helt det vi kom for å se. Kanskje får robotene også en viktigere rolle i underholdningsindustrien i fremtiden.