Hopp til innhold

Isete overflate skjuler hav på Saturn-måne

Den lille Saturn-månen Enceladus seiler opp som het kandidat til å huse utenomjordisk liv.

Enceladus

Vann spruter ut og fordamper fra sydpolområdet på Saturns måne Enceladus, i dette bildet tatt av romsonden Cassini.

Foto: NASA/JPL-Caltech

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

At den forholdsvis lille månen har vann, er kjent fra tidligere. Allerede i 2005 tok romsonden Cassini bilder av hvordan vann og organiske forbindelser sprutet ut gjennom sprekker i overflaten nær sydpolen på månen.

Utbruddene kommer fra det som kalles kryovulkaner, eller kuldevulkaner, fordi det som kommer ut er mye kaldere enn lavaen fra jordas vulkaner.

Banen til romsonden forteller

Nå har forskere brukt romsonden på en ny måte for å vise at det høyst sannsynlig er et hav på Enceladus, under den unge og uregelmessige steinete overflaten.

Dette kan styrke troen på at liv finnes på denne lille månen, som går forholdsvis nær ringplaneten Saturn.

Denne gangen er det ikke kameraer, men selve banen til romsonden som har gitt avsløringene.

Forskerne har målt hvordan tyngdekraften fra månen har påvirket banen til Cassini under tre nærpasseringer, rundt 100 kilometer over overflaten.

Følsomme målinger

Dette er en prestasjon i seg selv. Forskerne har brukt radiosignalet fra romsonden, og finmålte på frekvensen eller svingetallet den sender ut.

Dette svingetallet vil nemlig variere med farten til romsonden, målt langs en linje fra jorda til sonden.

Hvis sonden øker farten vekk fra jorda, vil svingetallet synke litt, omtrent som når tonen fra en sykebilsirene synker når den passerer og fjerner seg.

Forandringene i fart som tyngdekraften fra Enceladus førte til, var bare på noen millimeter i sekundet.

I tillegg måtte forskerne fjerne andre feilkilder som påvirket farten. Slike feilkilder var for eksempel trykket de svake solstrålene ute ved Saturns måne presset mot romsonden med, og oppbremsingen fra den tynne atmosfæren rundt månen.

Hav under 40 kilometer is

Når dataene var renset for feil, fant forskerne ut at noe stort og tungt med forholdsvis større tyngdekraft enn andre steder på månen må befinne seg under sydpolen, der kryovulkanene tidligere er observert.

Dette store og tunge er høyst sannsynlig flytende vann.

Ifølge en artikkel i tidsskriftet Science er det et islag på 30 til 40 kilometer over havet, som kan være rundt ti kilometer dypt.

Varme fra tidevannskrefter

Hva som holder vannet varmt nok til at det er i flytende form, er ikke sikkert. En forklaring kan imidlertid være at tyngdefeltet fra moderplaneten, gasskjempen Saturn, tilfører månen energi i form av tidevannskrefter.

Disse kreftene river og sliter i den lille kloden og kan lage varme ved friksjon. Energien fra tidevannskreftene kan også forklare kryovulkanene rundt sydpolen.

På leting etter liv

I 2011 utpekte forskere ved NASA Enceladus som den mest beboelige stedet for liv i solsystemet utenfor jorda.

Den andre månen i vårt solsystem som også har et hav, Jupiters måne Europa, er likevel trolig den som først får et nytt besøk av en romsonde.

Forstudiene til en slik ekspedisjon er i gang i år, og kan føre til at en liten romsonde kalt Europa Clipper vil passere nær månen om noen år.

I desember i fjor så også forskere noe som kan være en kryovulkan på denne månen. Det gjør også denne månen aktuell for nærmere undersøkelser.