Hopp til innhold

Fremmede arter invaderer Middelhavet

Nye dyre- og plantearter endrer næringskjedene i Middelhavet. – Umulig å bli kvitt igjen, sier forsker.

Gresk idyll

Gresk idyll, men livet i havet er utsatt for biologisk forurensing.

Foto: Colourbox

Mer enn 900 fremmede arter har de siste tiårene blitt observert langs kysten av østlige Middelhavet, blant dem den giftige kulefisken Lagocephalus sceleratus.

Nå er hele næringskjeden i ferd med å forandre seg på grunn av denne invasjonen av fremmede arter. Samtidig er det vanskelig å gjøre relevante risikovurderinger fordi man vet for lite. Det viser en fireårig studie forskere ved Gøteborgs Universitet har gjort.

Den giftige blåsefisken har invadert den greske kysten.

En giftig kulefiskart har trengt seg inn og tatt seg til rette langs den greske kysten.

Foto: Marecol/ill. Vangelis Pavlidis

Korridor for spredning

– Middelhavet er verdens mest invaderte hav, men forståelsen for hvordan fremmede arter påvirker systemene hemmes av at det mangler grunnleggende kunnskap om kystens dyre- og plantesamfunn. Når arter først har etablert seg i Middelhavet, er de nesten umulig å utrydde, sier Stefan Kalogirou ved Institutt for marin økologi ved Gøteborgs universitet i en pressemelding.

Klar for et bad i Middelhavet

Middelhavet er verdens mest invaderte hav.

Foto: Colourbox

Da Suezkanalen stod klar i 1869, ble det med den åpnet en korridor for spredning av fremmede arter til Middelhavet. De siste årene har regelmessig rapportering av fremmede arter fra kystmiljøet i det østlige Middelhavet skapt en uro for hva som vil skje med stedegne arter og det opprinnelige økosystemet.

Næringskjeden forandres

I fire år har Stefan Kalogirou studert fiskesamfunnets struktur og funksjon, både i sjøgressenger og på grunne sandbunner i to viktige kystmiljø på Rhodos. Dette har han gjort i samarbeid med Gresk senter for marin forskning .

– Resultatene viser en tydelig økologisk påvirkning når fremmede arter enten er blitt dominerende, som for eksempel kulefisk, eller er fiskeetere, som barracuda eller kornett-fisk. Det er åpenbart at næringskjeden holder på å forandre seg, men mangelen på tidlige studier begrenser konklusjonene våre, sier Kalogirou.

Giftig fisk

Den giftige kulefisken (Lagocephalus sceleratus) er en av de fremmede artene som ganske nylig er registrert i Middelhavet. Kulefiskens gift, tetrododoxin , kan føre til muskellammelse. Dette kan igjen gi store pusteproblemer, som i verste fall kan medføre døden.

I de kystmiljøene som Stefan Kalogirou har studert, har kulefisken blitt en dominerende art, noe som har ført til både økologiske og sosiale effekter. Store kulefisk kan forsyne seg av den økonomisk viktige blekkspruten, og oppmerksomheten rundt den giftige fisken er heller ikke spesielt positivt for turistnæringa i området.

Les også: Får selge giftig fisk

– På europeisk nivå er det en klar bevissthet om hvor raskt artene sprer seg i nye områder, men det mangler grunnleggende kunnskaper om overvåkningsmetodikk, de fremmede artenes spesielle naturlige egenskaper og risikovurderinger.

– Påvirkning av fremmede arter, såkalt biologisk forurensing, er noe som må tas hensyn til i bedømmelser av miljøkvaliteten, konstaterer Stefan Kaligirou.
Les hele forskningsrapporten HER .